Tony Blair har oppfordret Ed Miliband til å oppgi sine mål om ren energi og kutte ned på dyre klimaavgifter.
Blais, tidligere statsminister for Labour (1997-2007), driver nå en tenketank, The Tony Blair Institute (TBI). TBI advarer om at løftet om å avkarbonisere britisk elektrisitet skader boliger, skriver The Telegraph.
Dette er ikke første gangen uttaler seg kritisk om klimamålene. Blairs tenketank ba i april Keir Starmer og hans regjering om å skrote Net Zero-politikken.
Ryan Wain fra TBI oppfordret energiministeren til å fokusere på å gjøre elektrisitet mye billigere for å hindre «høyrepopulister» i å undergrave støtten til netto nullutslipp.
Blair godkjente rapporten personlig. Miliband, som tittelen er britenes minister for energisikkerhet og nullutslipp, skal være rasende over inngrepet fra sin tidligere sjef. Han beordret sine embetsmenn til å legge ut pressemeldinger som avviste TBI-rapporten onsdag kveld.
Storbritannia ligger blant verdenstoppen når det gjelder energipriser, noe som ifølge TBI i hovedsak er forårsaket av massive subsidier av såkalt fornybar energi.
«Subsidiekomponenten i strømregningen er det som har økt mest mellom 2015 og i dag – fra 8,5 % til omtrent 20 %».
Dette betyr at «politiske kostnader» på strømregningen har passert kostnaden for selve strømforbruket for en gjennomsnittlig husholdning, med 334 pund per år sammenlignet med 324 pund.

«The end of the beginning»
Blairs utspill er nok et eksempel på at kanskje klimahysteriet nærmer seg slutten. Stadig flere europeiske land viser mistillit til klimatiltakene, og USA har allerede meldt seg ut. Resten av verden, med noen få unntak, har aldri brydd seg.
På Dagsorden i går var dette et tema.
Verden går bort fra klimapolitikken, Norge tviholder på den
Her vil britenes neste regjering melde seg på, siden både Reform UK og Tory-partiet har sagt klart at klimapolitikken må endres. For Norge ser det verre ut.
Uansett er det stadig flere tendenser som tyder på at klimahysteriet er i ferd med å miste støtte. For å sitere selveste Churchill:
«Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.»


