Det samme har skjedd i EU som i Norge: Importerer man millioner som må leve på offentlig stønad, går bolig- og leiepriser kraftig opp. Markedet blir sprengt, og vanlige folk får problemer med å klare seg. De stemmer på partier som forholder seg til problemene og tilbyr løsninger. De som har styringsansvar, kaller dette «ytre høyre».

Nå er problemet blitt så akutt at det havner øverst på EUs toppmøte.

Boligmangel seiler opp som en ny krise i EU. For første gang i historien blir saken satt på dagsordenen for et EU-toppmøte.

– Dette er en økende bekymring, skriver EU-president Antonio Costa i invitasjonen til EUs stats- og regjeringssjefer i forkant av toppmøtet torsdag.

Fram til nå har ikke høye leiepriser og boligspekulasjon blitt sett på som problemer som kan løses på EU-nivå. Men nå er det krise, slår EUs boligkommissær Dan Jørgensen fast.

– Vi har en situasjon der langt de fleste store byer i Europa opplever boligmangel. Det er nødvendig å si at vi står i en sosial krise, sier han til den danske avisa Politiken.

I snitt har boligprisene i Europa økt med 48 prosent siden 2010, og leieprisene med 22 prosent, ifølge Politiken. Én av to europeere opplever høye boligpriser som et presserende problem, ifølge en måling fra Eurobarometer.

Man må spørre hvor EU-ledelsen har vært som ikke har registrert at folk bor seg i hjel.

I Norge har Ap ført en politikk som har drevet folk med sekundærboliger til å selge. Det er nemlig blitt så dyrt å sitte med dem at det ikke betaler seg som spareform. Dermed er leieprisene drevet opp, og det rammer dem som ikke har råd til å skaffe seg egen bolig.

De høye leieprisene inngår i konsumprisindeksen som legges til grunn for bestemmelsen av rentenivået. Leiene driver det generelle prisnivået, som igjen driver høy rente. Høy rente blir selvdrivende.

Når Jonas Gahr Støre og Ida Wolden Bache viser til at prisnivået er for høyt til å senke renten, er det konsekvensene av deres egen politikk de snakker om. Slik henger Norge langt etter land som Sverige og Danmark.

Nå er problemene blitt massive på EU-nivå. Men hvordan Dan Jørgensen skal skaffe «billlige boliger før jul», fremstår som en gåte.

EU mangler både penger og retning. Man sprer seg på klimaskifte og krigen i Ukraina. Hvor skal pengene komme fra? EU vil gjøre alt på én gang, og da blir det lett ingenting.

Ideologi i høysetet

Men ideologien har forrang for alt annet, dvs. kampen mot det de kaller «ytre høyre». Ytre høyre er partiene som har vokst frem som konsekvens av EU-elitens politikk: innvandring, ressursmangel, for store offentlige budsjett, som har vært grønt skifte, men nå også gjelder forsvar. I tillegg til økonomi kommer sosiale spenninger og kulturkonflikter. Her har EU valgt å gå etter både partiene og velgerne deres. De er selv den største polariserende faktor med sin fiende-retorikk. Tyskland er et skrekkens eksempel.

Å sette boligkrisen på dagsordenen tjener også en annen hensikt: Å demme opp for ytre høyre-partiene som fosser fram i Europa.

I Nederland var boligmangel en av grunnene til at Geert Wilders’ Frihetsparti på ytterste høyre fløy vant makten i 2023. I Spania oppgir unge velgere boligkrisen som den viktigste grunnen til at de nå stemmer på ytre høyre-partiet Vox, og i årets valg i Portugal ble høyrepopulistiske Chega nest største parti etter en valgkamp mot høye boligpriser.

Allerede sitter fem ytre høyre-ledere rundt møtebordet i Brussel – Italias Giorgia Meloni, Ungarns Viktor Orbán, Slovakias Robert Fico, Belgias Bart De Wever og Tsjekkias Andrej Babis.

Hvis ikke EU gjør noe med årsakene, vil disse partiene bare fortsette å vokse. Det vil øke spenningene i det politiske systemet.

Parallelt med dette går Demokratene i USA i stadig mer utenomparlamentarisk retning.

På 1960-tallet var det studentenes foretrukne metode: Man flyttet den politiske kampen ut i gatene. Derav begrepet «gatas parlament».

Det er ikke spesielt demokratisk.

Amerikanerne husker sist Demokratene slapp «gatas parlament» løs, det var sommeren 2020, etter at George Floyd døde. De ønsker ingen reprise.

Gaper over for mye

EUs svar på uoppnåelige klimamål er å øke dem, men skyve dem frem i tid, slik at de får mer tid til å områ seg. Men kurven er enda brattere, og industrien segner under vekten av alle tiltakene.

EU løser krisen med mer prat.

EU-lederne har en rekke andre tunge saker de skal igjennom på toppmøtet. Blant dem er striden om EUs klimamål for 2040.

Som kjent har EU-kommisjonen lagt fram et lovforslag som målfester 90 prosent kutt i utslippene, som et ledd i å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Forslaget skulle etter planen vært vedtatt i september.

Men flere EU-land, deriblant tungvektere som Tyskland og Frankrike, har vendt tommelen ned. De mener tiltaket går for langt.

Også et mer høyrevridd EU-parlament er kritisk.

Planen nå er at lederne på toppmøtet skal enes om en retning, slik at forslaget kan bli vedtatt av EUs ministerråd. Men om de blir enige, er et åpent spørsmål.

– Hensikten er ikke at vi skal forminske målet, men diskutere hvordan vil skal kunne nå det, sier en høytstående EU-diplomat i forkant av toppmøtet.

Ukraina

På toppen av det hele kommer krigen i Ukraina, som ifølge Trump nå er Europas ansvar.

Trump er ikke med på eskalering. Det har europeerne forstått, men de konspirerer med den dype staten, i håp om å eskalere konflikten med Russland: Hver gang det er snakk om en våpenhvile, kommer meldingene om sabotasjeaksjoner – denne gang i Polen.

Nato driver øvelser i Finnmark, og for første gang er norske fly med på å trene på bombing med atomvåpen.

Ukraina-krigen vil igjen dominere et EU-toppmøte. Det er ventet at president Volodymyr Zelenskyj selv kommer til Brussel torsdag ettermiddag.

En viktig sak på bordet er den 19. sanksjonspakken mot Russland. Den mangler kun én stemme for å bli godkjent: Slovakias statsminister Robert Fico krever at EU skal garantere støtte til Europas skrantende bilindustri i bytte mot sin stemme.

Men her kan EUs nye forsvarssatsing komme Fico i møte:

Ifølge Politico skal EU-landene pløye inn hele 2400 milliarder euro, drøyt 28.000 milliarder kroner, til forsvar de neste fire årene.

Håpet er at nye jobber i forsvarsindustrien skal kunne erstatte tapte arbeidsplasser i bilindustrien.

Erstatningslån til Ukraina

EU-lederne skal også diskutere om fryste russiske midler, 140 milliarder euro, kan brukes til et såkalt erstatningslån til Ukraina.

Men også her blir det strid: Ungarn sier blankt nei, mens Belgia, der mesteparten av pengene ligger, er skeptisk. De frykter at dette vil ødelegge tilliten til den Brussel-baserte finansinstitusjonen Euroclear.

26 av 27 EU-land mener også det er på høy tid å åpne det første kapittelet i medlemskapsforhandlingene med Ukraina og Moldova.

Men også her setter Ungarn foten ned. Hittil har alle forsøk på å komme rundt Orbans nei vært mislykket. (NTB)

Det er utrolig at journalister/politikere får seg til å si at forsvarsindustrien skal kunne erstatte bilindustrien. Det grønne skiftet – selvpålagte klimamål – tvinger bilindustrien i kne. Det er blitt en åpen dør for Kina, som dumper sine elbiler i Europa. Kundene står igjen og vil ikke ha elbiler.

Det er selve markedsmekanismen som er suspendert.

EU går i retning av sentralstyring og planøkonomi.

Summene til forsvar later til å være fantasitall.

Men det som er håndfast, er de russiske milliardene som er frosset i Belgia. EU ønsker å forsyne seg av disse.

Da erklærer man økonomisk krig mot Russland.

EU skrur seg selv ned.