I en rystende oppvisning av naivitet – eller er det kynisme? – forsøker Klassekampens redaktør Mari Skurdal å renvaske statsministeren for det som åpenbart er en av de frekkeste løgnene i nyere norsk politikk.

Jonas Gahr Støre er blitt tatt på fersken i å servere en direkte usannhet til velgerne, og Skurdals analyse er ikke å fordømme løgnen, men å unnskylde den. Hun mener det er «lite sannsynlig» at Støre bevisst løy om gratis ferger, fordi dét er «høyst uvanlig» i norsk politikk.

Dette er ikke en analyse. Det er en villet blindhet fra en politisk redaktør som nekter å se hva Arbeiderpartiet er blitt under Støres ledelse.

En unnskyldning for champagne-sosialistene

Skurdals utrolige konklusjon er at den mest sannsynlige forklaringen er at Støre rett og slett ikke visste hva som sto i hans eget statsbudsjett. Hun presenterer dette som en «aldri så liten skandale», som om det er et slags unnskyldelig arbeidsuhell.

La oss være krystallklare: Begge deler er en katastrofe.

Enten har vi en statsminister som lyver velgerne rett opp i ansiktet for å kare til seg stemmer, eller så har vi en statsminister som er så inkompetent og frakoblet at han ikke aner hva hans egen finansminister foretar seg.

Hva er verst? En statsminister som er en løgner, eller en som er en marionett for byråkratene i Finansdepartementet?

For vanlige folk spiller det ingen rolle. Resultatet er det samme: De ble lurt. Lokale Ap-politikere ble sendt ut på stand for å selge en politikk som regjeringen allerede hadde bestemt seg for å kutte i.

Sannheten er ille, uansett

Mari Skurdal og resten av det mediale etablissementet leter desperat etter en bortforklaring – fordi de ikke tåler sannheten. Jonas Gahr Støre har en lang og veldokumentert historie med å snakke usant. Han er en mester i tåkelegging og semantisk akrobatikk. Han er en glatt byråkrat, ikke en statsmann.

Vi husker alle hvordan han i 2021 garanterte at strømprisen ikke skulle påvirkes av utenlandskablene. Det var en løgn. Vi husker hvordan han har snakket varmt om å «se» de pårørende, før han kuttet støtten deres. Vi ser nå hvordan han lover at skattene ikke skal økes, samtidig som han er avhengig av Rødt og SV for å styre.

Støres uttalelse til NTB om at «egentlig er det ingen som har løyet her, det har vært omstendigheter som har vært uheldige», er selve definisjonen på maktarroganse. Løgnen om gratis ferger er ikke en glipp. Det er ikke en «uheldig omstendighet». Det er slik Jonas Gahr Støre driver politikk.

At Klassekampen velger å unnskylde dette i stedet for å fordømme det, sier alt om hvem de egentlig beskytter.