Når du så fundamentalt fører dine egne landsmenn bak lyset, Jonas Gahr Støre, holder det ikke med en tafatt beklagelse skrevet av en PR-rådgiver.

Den siste uken har vist oss med all tydelighet at statsminister Jonas Gahr Støre ikke har annet enn forakt til overs for folket han er satt til å styre. Han tror det holder å beklage, selv når han har planlagt og gjennomført en løgn for å vinne et valg.

Det er ikke bare en bløff. Det er en maktarroganse som lukter av gammel embetsmannsstat. Jonas Gahr Støre stilte på kaia og solgte «gratis ferje» som om han delte ut vafler.

Så kom budsjettet, og plutselig var det tomt for vafler. Når løgnerne blir tatt, prøver de å legge seg flate. Men i realiteten setter de seg over folket og ber dem tie. Dette er ikke et uhell i valginnspurten. Det er en utrolig arroganse og kynisme som du må være medlem av Arbeiderpartiet for å bortforklare.

Gratis ferjer er ikke en gave fra Arbeiderpartiets elite til oss vanlige folk. Det er kystens riksveier. For folk som lever av å frakte fisk, varer, unger, pasienter og seg selv over sund og fjord, er ferja en bro. Den er ikke luksus, den er helt nødvendig infrastruktur.

Men for Støre er det ikke nødvendig når det ligger andre steder enn i Oslo Vest. Det har han bevist gang på gang.

Og studielån? Vi trenger målrettet gjeldsslette for å få unge voksne til å bosette seg i distriktene og bli der. Ikke bare for «følelsen», men fordi uten lærere, sykepleiere, håndverkere, politi og IT-folk dør kommunene sakte. En forutsigbar ordning: Flytt, arbeid og bli værende i fem år, så ettergis X antall kroner i studiegjeld årlig; det er billigere enn å sentralisere alt, importere vikarer og dekke skyhøye rekrutteringskostnader.

Støres problem er ikke bare løftet som brast. Det er at han snakker til nordmenn som en dansk adelsmann til bøndene: «Vi vet best. Dere misforstår. Vi justerer ordningen.»

Mens venstresiden desperat forsøker å peke på FrPs løftebrudd for ti år siden, er det én stor forskjell. Dét var noe de skammet seg over. Det var noe de ikke fikk gjort, på grunn av samarbeid med andre partier.

I Arbeiderpartiet har de lagt frem et statsbudsjett helt på egen hånd. De sto med store smil og lett tone og fortalte folk at det ble gratis ferjer, støtte til ulike organisasjoner og sikring av studielånsordningen. Allerede da hadde de planlagt å kutte det.

Det er skittent. Det er ikke bare politikere som bryter løfter. Det er bevisst manipulasjon.

Og som alltid er norsk presse servile i møte med Arbeiderpartiet. De stiller seg opp som en dørmatte, for å bli tråkket på av deres PR-rådgivere.

For det hjelper lite at VG har spisset kniven og funnet evnen til kritisk journalistikk noen uker etter valget, når de ikke evnet å gjøre det før valget.

Men det er ingen som egentlig er overrasket over Jonas Gahr Støres svik mot egne velgere og folket. For dette har vært hans modus operandi gjennom flere tiår.

I karikaturstriden sto han ikke opp for norske verdier, men valgte behaget ved å gi etter for radikale muslimer som brukte vold. Da trengte han ikke ryggrad. Han trengte bare talepunktene fra Utenriksdepartementet.

Han valgte å kaste Vebjørn Selbekk under bussen, selv om det var en lang rekke norske aviser som hadde trykket karikaturene. Han satte bokstavelig talt Selbekk og hans familie i livsfare. Alt for å tilfredsstille radikale muslimer.

20 år etterpå har flere aviser, pressefolk og politikere beklaget eller skrevet takkeskrift til Selbekk for å stå i kampen. Norsk redaktørforening beklaget at han hadde blitt stående alene.

Den store beklagelsen burde kommet for lenge siden, fra Jonas Gahr Støre. Men den vil aldri komme. For hans virkelige arbeid er ikke for ytringsfriheten eller for norske verdier. Han er langt mer opptatt av å sikre stemmekveget til Arbeiderpartiet: lettkrenkede muslimer.

Dermed bruker han den samme strategien som han alltid har gjort. Han bare rir av stormen. Han sier det som lønner seg i øyeblikket, uansett om det er sannhet eller blank løgn – og når fasaden sprekker, har han ringt til sine venner i pressen.

Men denne gangen er ikke dét nok, Støre. Denne gangen holder det ikke med en tafatt beklagelse:

– Svaret mitt i Øyposten ble feil, og det ber jeg om unnskyldning for. Jeg burde heller sagt at det viktigste for Arbeiderpartiet er rimelige fergepriser, og ikke sagt gratis ferge, ettersom vi foreslår å endre den ordningen i statsbudsjettet som vi la frem denne uken, skriver han til VG.

Dette holder ikke. Det vet vi alle sammen. Det er akkurat som løgnen han i sin tid fortalte til TV 2 om møtene med Hamas-lederen Khaled Meshaal. Når han ikke trodde journalisten visste bedre, prøvde han å lyve uten å blunke.

Med én gang han ble tatt med buksene nede, prøvde han å få TV 2 til å skru av kameraet.

Men denne gangen kommer ikke kameraet til å bli skrudd av. For du har ikke bare løyet, Støre, du har sviktet dine egne landsmenn.

Det å bære folk på tvers av fjorder og generasjoner, bygge opp Distrikts-Norge og sikre fremtiden til ryggraden av landet vårt, er ikke noe du bare snakker om i festtaler i Norge. Det er selve administrasjonen av landet.

Det eneste som holder denne gangen, Støre, er full reversering. Eller din avgang.