Et sveitsisk paradoks: Liberal skattepolitikk som tidligere ble kritisert, skaper nu «problemer» med overflod. De rike kantonene i det sentrale Sveits opplever så stor skatteinngang at de ikke klarer å bruke pengene på «fornuftige» måter.

Lav skatt og gunstige vilkår for «juristische Personen», har ført til økte skatteinntekter. Mange kantoner estimerer skatteinntektene konservativt for å unngå budsjettunderskudd, men inntektene blir høyere enn estimert. Føderale overføringer har også gitt uventede bidrag til inntektene.

Inntektene «sprudler» inn

Luzern, som har halvert selskapsskatten for å tiltrekke seg selskaper, går med store overskudd. Kantonen avsluttet 2024 med et overskudd på 293 millioner sveitsiske franc.

Kantonen Zug er et annet eksempel. Overskuddet i 2024 overgikk langt budsjettet – inntektene «sprudler» inn – blant annet på grunn av høy inngang av selskaps- og formuesskatt.

De rike kantonene opplever praktiske og politiske problemer med «for mye» penger. De sliter med å finne «verdige» investeringer eller offentlige tjenester å bruke penger på når budsjettet allerede er sterkt. Prosjektene bør også være av en art som virker samlende og oppnår politisk støtte.

Sveits-utflytter: «Det norske politiske systemet er bankerott»

Når kantonene får for mye penger, oppstår det krav fra befolkningen om at skattene må senkes, men skattesenkninger må balanseres mot fremtidige forpliktelser og usikkerhet. Luzern har allerede redusert en rekke skattesatser og økt fradraget for lav- og mellominntekter.

Skatteparadiset Zug løser noe av problemet med å dele ut gaver til innbyggere som har bodd i kantonen i ett år eller mere. Luzern senker skattene ytterligere og investerer i veibygging, uten at det skal gå på bekostning av offentlig transport.

At andre kantoner ikke går med store overskudd og heller sliter med underskudd, skaper nasjonal debatt om fordelingen. De rike kantonene blir beundret, men også bebreidet for ikke å bidra til utjevning.

Kjøp Kents bok!