Peder Jensen 
Eva Stenbro hos Nettavisen har spurt om den norske staten betaler for politisk forfølgelse. Bakgrunnen er at Antirasistisk Senter (ARS), som mottar offentlige tilskudd, har kartlagt privatpersoner som deltok på en markering i Oslo for den drepte konservative aktivisten Charlie Kirk.
Sofia Rana og Umar Ashraf fra Antirasistisk Senter svarer i et innlegg i Nettavisen. De skriver:
«ARS følger med på høyreekstreme miljøer. Det er ikke overvåking, det er monitorering av politiske bevegelser og miljøer som påvirker samfunnet. Vi kartlegger ikke folk som er «uenige med oss». Vi kartlegger fordi det gir innsikt i hvordan ytterliggående ideologier spres. Dette er relevant og nødvendig informasjon i et demokratisk samfunn hvor ytre høyre er i truende vekst. Eidsvolls plass er ikke et privat rom. Den som deltar på en markering, gjør det i full offentlighet, på lik linje med deltakere på andre politiske arrangementer. Når en demonstrasjon ledes av aktører med høyreekstreme forbindelser og tydelige ideologiske budskap, er det legitimt og nødvendig at samfunnsaktører undersøker hvem som stiller opp, så lenge personvernet ivaretas. Dette handler ikke om å stemple enkeltpersoner, men om å forstå hvordan slike bevegelser får fotfeste og forsøker å fremstå som brede «folkebevegelser». Slik normaliseres ekstremisme. Det er nettopp dette ARS vil motvirke».
La oss huske at dette var en fredelig minnemarkering for en fredelig mann som ble brutalt myrdet bare for å ha snakket med og debattert med folk som var uenige med ham. Her vrimlet det altså av høyreekstremister, ifølge Antirasistisk Senter. Rana og Ashraf skriver videre:
«Dette paradokset, der jødehat og sionistisk retorikk eksisterer side om side, viser hvordan høyreekstremisme skifter form uten å miste sitt fiendebilde. Å dokumentere slike ideologiske forskyvninger er en sentral del av vårt mandat. Det handler ikke om individer, men om å forstå hvordan hatideologier tilpasser seg nye tider, inngår taktiske allianser og søker legitimitet i offentligheten. Kartlegging og analyse av ekstremistiske miljøer har lange tradisjoner i Norge og internasjonalt. I Tyskland er dette en del av demokratiets selvforsvar. Når ARS viderefører dette arbeidet, gjør vi det for å styrke demokratiet, ikke for å undergrave det. Vi står midt i en ny bølge av høyreekstremisme, pakket inn i normaliserende språk og digital mobilisering. Nettopp derfor er dokumentasjon og samfunnsanalyse viktigere enn noen gang. At enkelte opplever ubehag ved at dette arbeidet utføres, betyr ikke at det går for langt – det betyr at det treffer».
Sofia Rana og Umar Ashraf hevder at «ytre høyre er i truende vekst». Men hvem er ytre høyre? Er det vanlige folk som er bekymret for at Norge nå begynner å oppleve den samme ekstreme volden og gjengkriminaliteten som allerede ryster Sverige? En vold som i stor grad er importert takket være en innvandringspolitikk som Antirasistisk Senter støtter?
Når de mener at vi opplever «en ny bølge av høyreekstremisme», refererer de da til at Document får flere lesere? Man kan mistenke at svaret er ja, gitt de altomfattende definisjonene av «høyreekstremister» de opererer med.
Sofia Rana representerer det marxistiske partiet Rødt i Oslo bystyre. På sin offisielle konto på X den 6. juni 2025 sammenlignet hun Document-journalistene med nazi-propagandisten Julius Streicher, som ble hengt i Nürnberg etter andre verdenskrig.
Man kan anta at dersom en representant for Fremskrittspartiet hadde antydet at journalister i NRK burde henges, ville dette ha utløst sterke reaksjoner fra partiledelsen og kanskje eksklusjon. Men i Rødt ser dette altså ut til å være greit.
Jeg tviler ikke et sekund på at jeg personlig står på listen over dem som skal henges. Men hva med leserne av Document? Skal de henges, de også? Kanskje Sofia Rana kan utdype dette?
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
