Trump åpnet litt tregt, og det tok en god stund før han svingte seg opp. Han måtte snakke seg varm. Så ble det en tale som var stunden verdig: «Dere har utført et mirakel», sa Trump. To år med krig, men nå var tiden kommet for fred. For gjenoppbygging. Han skulle til Sharm el-Sheik og møte lederne som vil betale.

«Israel har aldri vært sterkere», sa Trump. Da hadde Knesset hyllet forsvarssjef Eyal Zamir.

Den oppfatningen mediene i Vest-Europa har dyrket, om at Israel er trett av krig og isolert internasjonalt, er samme fenomen som med Trump: Det er eliten som har vendt seg mot Israel. I Frankrike var 78 prosent imot anerkjennelse av Palestina.

Palestina-saken er et eliteprosjekt som ikke har oppslutning blant de jevne lag av befolkningen, kun en hjernevasket del av opinionen. I Norge er den delen ganske stor, da den sammenfaller med en stor offentlig sektor og offentligstøttede NGO-er og akademia, akkurat som i USA.

Den er overbevist om sin egen godhet og er derfor uimottagelig for impulser utenfra.

Israel har ført en nødvendig, asymmetrisk krig mot en motstander som har spilt på sivilbefolkningen. Vestlig elite har ikke villet eller orket å gjennomskue dette spillet, og hisset seg selv opp. Lidelsene på Gaza-stripen, og ikke minst ødeleggelsene, har vært store, men vestlig elite har totalt mistet perspektivet.

Trump sa at det hver uke dør 7000 mennesker i Ukraina. Think of that, sier Trump. Likevel later europeisk elite som ingenting og synes det er forferdelig at Israel fortsetter krigen. Et eller annet er feil med optikken.

Samlingen i Knesset var en hyllest av Trump og Netanyahu. Trump har raket kastanjene ut av ilden for Israel. Trump hintet flere ganger til det. Han fant villige samtalepartnere i regionen, og de hadde fått nok av krigen. På et eller annet tidspunkt ville den også true stabiliteten i deres land.

Araberlandene vil bygge, ikke krige. De er pragmatikere. Det har ikke Iran vært, men Trump trodde at de nå var klare for en deal. Det skulle ikke stå på ham.

Han ville sende Steve Witkoff, Jared Kushner, Pete Hegseth og Marco Rubio.

Alle var der, alle ble hyllet.

Nå drar de til Sharm el-Sheik for å møte 20 ledere.

Hamas avvæpnes, og deres styre er over. Det samme skjer i Libanon, der hæren avvæpner Hizbollah. Vi skal sørge for at de lykkes, sa Trump.

«Hvor er Nasrallah? Hvor er Soleimani? Assad? Sinwar?» spurte Trump, og svarte selv: «De er borte. Nå kan det bygges en ny fred i Midtøsten.»

Når alle trodde at talen var over, hadde han bare så vidt beynt. Han var blitt varm i trøya. Han roste opposisjonsleder Yair Lapid og sa at han var en bra mann.

«Hvorfor benåder du ikke Bibi her og nå?» sa Trump henvendt til president Herzog. Bibi har en rettssak hengende over hodet.

«Dette sto ikke i manus, men det skjønte dere», la han til.

Trump skaper god stemning med sin bonhomie-stil.

«Hei, Miriam, reis deg», oppfordret han. Miriam Adelson er enke etter Sheldon Adelson, mannen som fikk Trump til å anerkjenne Golan. «Hun er god for 60 milliarder dollar», sa Trump. «Og hun elsker Israel.»

Trump kan si ting som ikke ville falle heldig ut hvis andre forsøkte det.

«Jeg har spurt henne: Hva elsker du mest, Amerika eller Israel? Men jeg har ikke fått svar. Det må bety at hun elsker Israel mest», sa Trump, på en måte som viste at han ikke holdt det mot henne. Han sier ting som andre tenker, men ikke tør si.