Det hersker en seiglivet myte blant elbileiere om at det er nesten gratis å kjøre elbil. Tall fra Opplysningsrådet For Veitrafikken (OFV) viser tvert om at å kjøpe ny bil er svindyrt, med en pris pr. mil på rundt 100 kroner (!). Undersøkelsen bekrefter også at det er dyrere å kjøre hybrid- eller drivstoffbil, men ikke så ekstremt mye dyrere som mange tror – hvis du altså klarer å få tak i en ny drivstoffbil. Det er nemlig politikerne som bestemmer hva slags bil og fremdriftssystem du trenger (som i DDR), og har du behov for feil type bil, straffes du økonomisk av myndighetene. De vet nemlig best.

Undersøkelsen fra OVF er foretatt hvert år siden 1977 og omfatter seks prisklasser og tre kjørelengder. Kalkylen for 2025 ble lansert 2. oktober og viser at bilholdet koster stadig mer – men batteribiler holder stand som billigst. (PS: Grunnen til at jeg konsekvent bruker betegnelsen batteribil, er at også hydrogenbiler er elbiler). Å eie bil fikk en kraftig kostnadsøkning i 2023. Litt mildere økning fortsatte gjennom 2024, og ser ut til å fortsette i 2025.

Det er særlig økte renter, dyrere forsikring, høyere reparasjonskostnader, høyere verkstedspriser og to runder med økte bilavgifter ved årsskiftet og 1. april som har bidratt til at kostnadene stiger for de fleste bileiere, uavhengig av drivlinje. Batteribil er fremdeles det mest økonomiske valget for norske gjennomsnitts nybilkjøpere – hvis man altså ser bort fra bruktbilmarkedet, som er røfflig 5 ganger så stort som nybilmarkdedet. La oss dykke dypere ned i dette:

Mydighetene saboterer det frie bilmarkedet med avgifter 

Rapporten viser at avgiftsøkningene i januar og april 2025 har rammet biler med forbrenningsmotor spesielt hardt, samtidig som listeprisene steg. I tillegg kom et fortsatt høyt rentenivå, som gjør billån langt dyrere. Behovet for drivstoffbiler er imidlertid størst i provinsen utenfor Oslo-gryta og i mer grisgrendte strøk, men folk som bor der, teller ikke for Stortinget. Det eneste som er viktig, er å redde politikernes selvpåførte «klimamål», selv om det ikke har noen som helst betydning for folk flest.

På batteribil-markedet, derimot, har det brutt ut full priskrig, med prisnedgang i flere segmenter, og tilbudet av rimeligere Kina-biler har vokst. Det særnorske bilmarkedet har derfor gått fra å være selgers til kjøpers marked, med kampanjer og rabatter som bidrar til lavere innstegspriser. Det har skapt et inntrykk av at batteribiler er «nesten gratis», og folk handler nybil som gale. At rikfolk som har råd til ny bil, samtidig kan snyte staten for både moms og avgifter, og overlater til fattigfolk å bidra til fellesskapet, gjør det bare enda bedre. Men det er dyrere enn du tror:

Hva koster egentlig den nye bilen din?

Undersøkelsen slår fast at en batteribil med kjøpesum på 350.000 kroner, koster rundt 99.000 kroner i året ved 15.000 km kjørelengde, mens en tilsvarende bensinbil koster ca. 113.000 kroner, altså rundt 14.000 kroner mer pr. år. Hvis du overhodet finner så billige bensinbiler. Praktiske og miljøvennlige dieselbiler i dette segmentet kan du bare glemme i landet der statsminister Stoltenberg i sin tid presset bilistene over på dieselbiler i 2007, fordi de var miljøvennlige. 

Kjøper du luksusbil, blir prisforskjellene enda større: Ifølge OFV vil en batteribil til en million kroner koste deg rundt 229.000 kroner per år, mens en bensinbil til samme pris ligger på ca. 254.000 kroner, altså over 25.000 kroner mer. Men har man råd til denslags luksus, blir jo dette småpenger. Tabellen under er hentet fra OFV og viser at prisen for å kjøpe ny bil fort kommer opp i 10.000 kroner – per måned!

Hva er OFVs kalkyle basert på

Det undersøkelsen ikke sier noe om, er hva batteribilen kontra bensinbilen er verd når den er 12 år. Undersøkelsen sier heller ikke noe om livslengde på bilene, men gjennomsnittlig levetid for en bensinbil i Norge, er rundt 18 år. Det er svært lite trolig at batteribiler vil leve like lenge, men dette er det faktisk ingen som vet sikkert, siden det norske elbil-eksperimentet tok av først rundt 2013. Jeg sendte noen spørsmål rundt dette til direktør Geir Inge Stokke i Opplysningsrådet For Biltrafikken, og fikk straks klare og opplyste svar, uten den vanlige omveien om substansløse kommunikasjonsrådgivere.

Spørsmål 1: Tar kalkylen hensyn til bilens gjennomsnittlige levetid?

I årets kalkyle er eiertiden satt til 3 år, uavhengig av kjørelengde. Dette er gjort for å standardisere beregningene og gjøre dem sammenlignbare på tvers av drivlinjer og prisklasser. Tidligere utgaver tok utgangspunkt i en total kjørelengde på 120.000 km, fordelt over antall år. Selv om dette gir et kortere perspektiv enn bilens faktiske levetid, er det valgt fordi de største kostnadene – som verditap – ofte oppstår tidlig i bilens livsløp.

Spørsmål 2: Finnes det tall som viser at batteribiler i luksussegmentet har lengre levetid?

Vi har per i dag ikke egne tall som dokumenterer forskjeller i levetid mellom elbiler i luksussegmentet og rimeligere hverdagsbiler. Det er imidlertid en kjent observasjon i markedet at dyrere biler ofte har bedre komponentkvalitet og vedlikehold, noe som kan bidra til lengre levetid. Dette gjelder både fossil- og elbiler, men det er ikke inkludert som en variabel i kalkylen.

Spørsmål 3: Har dere tall på gjennomsnittlig levetid for elbiler kontra fossil- og hybridbiler?

OFVs kalkyle baserer seg på teoretiske avskrivningsmodeller og ikke på faktisk levetid. Det finnes foreløpig ikke tilstrekkelig lang historikk for elbiler til å fastslå en gjennomsnittlig levetid med samme presisjon som for fossilbiler. Batterigarantier på 8 år er en viktig faktor, og som du påpeker, kan kostnaden for batteribytte være høyere enn bruktverdien for enkelte modeller. Dette er en utfordring som vi følger nøye.

Spørsmål 4: Har dere tall for bilregnskap ved kjøp av fem år gammel bruktbil?

Kalkylen for 2025 er basert på nybilkostnader, men vi er enig i at bruktbilmarkedet er vesentlig større enn nybilmarkedet. Det finnes separate analyser og statistikker for bruktbilkostnader, men disse er ikke inkludert i denne kalkylen.

Faktasjekk: Nybilkjøp er fortsatt for folk med overskudd av penger

OFV sin rapport er likevel veldig ærlig og nyttig, siden den inneholder noe nesten ingen medier skriver om, og som ingen elbileiere vil snakke om: verditapet. Dette utgjør ofte 35–50 prosent av de totale årlige kostnadene. Også renter, vedlikehold og forsikring er med i kalkylen, og ikke minst: Svært høye reparasjonskostnader samt dekkslitasje. Dette er alltid underkommunisert i media. Å kjøpe ny bil er aldri billig. Det er alltid dyrere enn kjøperen tror, og det har det for så vidt alltid vært.

Å kjøpe seg ny bil har alltid vært et statussymbol i Norge, siden særnorske avgifter har gjort bilene urimelig dyre. I Norge har det vært vanlig at folk med god råd kjøpte ny bil, beholdt den i tre år og lot den gå i innbytte mot en ny bil igjen. De høye bilprisene har gjort bruktbiler verdifulle, noe som har gitt den norske bilparken Europas høyeste gjennomsnittsalder. Dette var miljøvennlig. I land som Frankrike har det som kontrast vært mer vanlig å kjøpe ny bil, kjøre den til vrak og skrote den etter åtte–ti år. Det er forbruk.

Med innføringen av batteribil-tvangen kan gjennomsnittsalderen på den norske bilparken fort stupe, noe som innebærer at politikerne bare har skapt økt forbruk. Problemene med resirkulering av drivbatteriene er heller ikke på noen måte løst … eller gjennomtenkt. Og sist, men ikke minst: Det er ingenting som tyder på at Europa vil følge Norges samferdselseksperiment, for salget av elbiler er en varslet katastrofe. Akkurat som det er blitt advart om siden 2015. Det var nemlig aldri noen krav fra markedet om å få en rask overgang til elbiler. Det var et politisk påfunn.

Nå er ikke dette helsvart eller svart/hvitt: Noen av dem som kjøpte avgiftsfri Tesla S med gratis alt og gratis lading, har kjørt 300.000 kilometer på ti år og spart ufattelige summer på pendling. Batteribiler fungerer helt glimrende for folk med behov for batteribil, men det var dét, da: For folk med andre behov er det helt ubrukelig. Det er dette politikere ikke vil akseptere.

Forbrukertips: Hva koster en trofast bruktbil? 

Så jeg sier det igjen: Har du trang økonomi? IKKE KJØP NY BIL!! Det har du nemlig ikke råd til, så la noen andre ta verditapet de første årene. Har du ikke cash, og ikke råd til billån, så la deg ALDRI lure av reklamen for leasingavtaler som lokker med bil til 3000 kroner måneden. Leasing er leiebil, og det er ALLTID dyreste løsning. Vurder heller å kjøpe en nyere bruktbil, og fortrinnsvis en drivstoffbil.

Er du enda mer nøysom, så hva med en pluss ti år gammel drivstoffbil til 50.000 kroner cash som er EU-godkjent for to år? Gambler du på at et slikt «vrak» ikke får noen dyre reparasjoner de neste to årene, kan du i verste fall skrote kjerra, og verditapet har da kostet deg bare 23.250 kroner året, eller 1937 kroner måneden. (For du får alltid igjen 3500 kr i vrakpant). Kanskje du er heldig og selger med bare 20.000 kr i tap? Da blir regnestykket enda bedre.

Uansett har du veldig mye spillerom for drivstoff, forsikring og service i forhold til nybilens 10.000 kroner måneden, og husk: På ti år gamle drivstoffbiler finnes det endeløst med billige brukte deler, og enda større muligheter for å skru sjæl. Det er nemlig ikke så vanskelig å gjøre service selv med gode instruksjonsvideoer på YouTube, bare du har det rette verktøyet. Hvordan vet jeg dét?

Vel, de siste ti årene har bilholdet mitt kostet under 3000 kroner måneden all inclusive. Jeg kjøper cash og billig, vedlikeholder, fikser og rustbehandler, og så selger jeg så dyrt jeg kan. Jeg kjøper aldri biler nyere enn 2015, for da falt kvaliteten i takt med at kompleksiteten økte. Jeg kjøper aldri bil med automatgir, og jeg bruker bare verksteder hvis jeg ikke kommer til eller hvis det er minusgrader ute. Pengene jeg sparer på bilvedlikehold, en godt betalt bijobb.

Men så er jeg ikke så jålete heller, og jeg kan bil. Derfor har jeg null behov for å vise hvor dårlig smak jeg har ved å kjøre en luksus-batteribil fra Kina, for husk: Vi kjører alle bruktbil. Også du som hentet ut bilen din fra forhandleren for et kvarter siden.