Minnedagen for terrorangrepet mot Israel for to år siden ble preget av Gaza-demonstranter i både Oslo, Bergen og Trondheim. I de to sistnevnte byene var det ingen jøder i sentrum, mens jøder var representert i Oslo sentrum, men var ikke arrangør av minnemarkeringen. I Bergen, Trondheim og Oslo holdt jødene lukkede markeringer, bevoktet av politi.
Samling bak lukkede dører i Bergen
Omtrent 30 jødiske deltakere deltok på 7.-oktober-markeringen, som ble holdt på et skjult sted i Bergen med politibeskyttelse. Vi hadde en to timer lang markering med rørende taler fra alle. Både unge og eldre fikk komme til orde. Markeringen ble avsluttet ved den jødiske minnemarkeringen på Vitalitetssenteret, forteller On Elpeleg.

Fra den lukkede minnemarkeringen for 7. oktober i Bergen. Foto: On Elpeleg.
Elpelegs bekymring i forkant av to-årsmarkeringen for terrorangrepet i Israel 7. oktober 2023 ble omtalt av Document dagen før. Han mente at den steinkastende plakaten som Gaza-aktivister i Bergen brukte for å invitere til «motdemonstrasjon», nærmest var en oppfordring til vold. Det vil si overfor aktivister i Bergen4Palestine og den såkalte Kampkomiteen.
I Bergen sentrum var det Al-Aqsa Flom
Så de eneste synlige 7.-oktober-markeringene i Bergen synes å ha vært fra aggressive yrkesdemonstranter, som ifølge videoen noen av dem har publisert under budskapet «Al-Aqsa Flommen er en fakkel av mostand! 7. okt – Al-Aqsa Flood 2 år!» har til hensikt å «stoppe folkemordet». Men de har neppe fått med seg at de eneste som har til hensikt å bedrive folkemord i denne del av Midtøsten, må være Hamas og deres venner.
To Gaza-aksjoner i Trondheim 7. oktober
I Trondheim var det ingen markering til støtte for sørgende jøder å se i sentrum. Derimot var det to «motdemonstrasjoner». Den ene i regi av Palestinakomiteen Trøndelag, som sammen med en rekke samarbeidspartnere, alt fra Rødt og LO til to islamske organisasjoner, hadde demonstasjon midt på torget i Trondheim, til fordel for araberne i Gaza. De var ikke akkurat mange, men de holdt på i timevis, rett under statuen av kristningskongen Olav Tryggvason.

Professor Bassam Hussein ved NTNU, opprinnelig fra Gaza, leste navn på døde arabiske barn på torget i Trondheim 7. oktober 2025. Det var ikke mange tilskuere. Foto: Bente Haarstad.
Demonstrasjonen mot Israel på torget ble ledet av Bassam Hussein, araber fra Gaza som nå er professor ved NTNU, og som i likhet med Hamas vil utslette jødenes eneste land, slik vi har skrevet om før. På torget denne gang gikk det på å lese opp navn på tusener av barn som skal ha dødd på grunn av krigen i Gaza, en krig som altså Hamas utløste. På denne dagen burde det ikke minst vært rom for å minnes jødiske barn, og andre sivile, som ble massakrert for nøyaktig to år siden, i det største terrorangrepet mot jøder siden andre verdenskrig. Som navnene på Ariel (4 år) og Kfir (9 måneder), som i likhet med sin mor ble kidnappet og myrdet av Hamas. Men nei, ikke i Trondheim.
– Lenge leve Intifada!
Der var det heller nok en «motdemonstrasjon» mot Israel og jødene denne oktoberdagen, om kvelden på Cicignons plass, ledet av Kampkomiteen. Heller ikke der var det mange, men budskapet var illevarslende nok. «Lenge leve Intifada! Hilsen revolusjonære kommunister», sto det på en av plakatene, som var utrustet med både hammer og sigd, samt en stor knyttneve i palestinafarger. Et annet bilde fra den antiisraelske demonstrasjonen viser at statuen der, av Johan Nygaardsvold, var utrustet med palestinaflagg. Nygaardsvold ledet eksilregjeringen for Norge under krigen.
Lukket arrangement for jøder
John Arne Moen, leder for Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST), bekrefter at det ikke var noen annen jødisk markering av toårsdagen for terrorangrepet i 2023 enn et lukket arrangement.
Verken Det jødiske samfunn i Trondheim eller Det Mosaiske Trossamfund i Oslo hadde noen ytre markering i går. Så vidt jeg vet, var det i Oslo heller ingen intern markering. I Trondheim hadde vi åpent samfunnshus for medlemmene fra kl. 18, slik at alle som hadde behov for og ønske om det, kunne være sammen. De siste forlot vel samfunnshuset i halv ellevetiden. Ettersom vi nå er midt i en høytid (Sukkot), ville det vært problematisk for de to jødiske menighetene å ha eksterne arrangementer. Så var det et privat arrangement i Spikersuppa i Oslo, som personer med tilknytning til DMT sto bak. Arrangementet ble støttet av DJST og DMT, uten at noen av oss var arrangører, sier Moen til Document.

– I Trondheim hadde vi åpent samfunnshus for medlemmene, slik at alle som hadde behov for og ønske om det, kunne være sammen, sier John Arne Moen, leder for Det jødiske samfunn i Trondheim. Her fra en annen anledning og omvisning i synagogen i Trondheim, som er en av verden nordligste. Foto: Bente Haarstad.
Et annet medlem tilknyttet det jødiske miljøet i Trondheim, som er et av verdens minst og nordligste, forteller til Document at 30 personer deltok på det lukkede arrangementet, og at det ble servert litt mat før det var visning av filmen «Schindlers liste», som handler om den tyske forretningsmannen som berget 1100 jøder unna Holocaust i Polen.
MIFF Trondheim (Med Israel for fred) sier at de ikke fikk til noe arrangement på minnedagen, fordi de er få som er aktive, og fordi mange har valgt å holde en lav profil, selv om de har en god del støttemedlemmer.
Både pro og anti Israel i Oslo
I Oslo var det en litt større markering i Spikersuppa, som Moen nevnte, og som Document-TV hadde en reportasje fra: Dagen i dag er ingen vanlig dag. Men de som virkelig «utmerket seg» i Oslo denne dagen, var anti-Israel-aktivistene som hadde forskanset seg foran Stortinget. Med skrik og skrål og det motsatte av medfølelse med de 1200 som ble massakrert av Hamas denne dagen for to år siden, eller de 251 som ble kidnappet av terrororganisasjonen og tatt som gisler i Gaza. Knapt 50 av dem er fremdeles i Gaza to år etter, og mange av dem er sannsynligvis for lengst døde.

Stortingsrepresentant Marian Hussein (SV) delte en video i anledning toårsdagen for 7. oktober, der det leses navn på døde arabere. Skjermbilde.
Utallige kjendiser har postet om 7. oktober på Facebook, om at det var araberne som var de lidende den dagen for to år siden. Som Marian Hussein, opprinnelig fra Somalia, men nå nestleder for SV, og muslimsk stortingsrepresentant iført hijab. Hun sneier riktignok borti at det ble noen israelere drept den dagen, men har ikke akkurat helt kontroll på fakta.
«På denne dagen for to år siden ble nesten 1 tusen mennesker drept og over 250 bortført i angrep utført av Hamas og andre væpnede grupper. Det var grusomt. Men det som har fulgt etter, har vært et folkemord som verden har latt utspille seg – dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. Verdenssamfunnet har gitt Netanyahu ‘free pass’ til å bryte alle krigens regler uten noen form for konsekvenser», skriver hun om videoen hun delte, der det leses opp navn på døde arabere foran Stortinget.
Men Hussein får ikke bare applaus for innlegget. Blant de kritiske er Azad, sannsynligvis kurder, som skriver at «Hamas er terrorister, og deres ideologi er største trussel mot demokratiet og frihet.»
Hylte mot MIFF-deltakere
Et MIFF-medlem beskriver ubehagelige opplevelser i forbindelse med at terrorangrepet mot jøder og Israel skulle markeres.
Aggressive palestinaaktivister og andre representanter fra voldsvenstre ropte, hylte, trommet og skrek utenfor Litteraturhuset i Oslo i minst to sammenhengende timer i kveld, mens vi fredelige MIFF-ere så på en ubehagelig, men sterk dokumentar om terroren mot danseglade ungdommer på et raveparty i Israel 7. oktober. Politiet geleidet oss en omvei bort fra disse gærningene, ettersom det kunne være farlig å passere dem. Legg merke til at her ser det ut som om det er mange hvite (les:nordmenn) og ikke bare islamister fra MENA-land, skriver Bengt Ove Nordgård på Facebook.
Nordgård har også delt bilder fra opplevelsen, av at det å gå hjem fra en fredfull samling ikke nødvendigvis er som det har vært.
Alle på tråden hans var ellers ikke enig med Nordgård. For eksempel Fredrik Glad-Gjernes, har vært omtalt som kristen-leder, siden han har vært leder i det som engang var kristen-speideren, men som i dag langt på vei er en aktivistorganisasjon. I hvert fall lederen for KFUK-KFUM Global, en jobb Glad-Gjernes hadde i 14 år, inntil han fikk sluttavtale i april i år. Mannen som er både klima- og gaza-aktivist skrev til Nordgårds innlegg at det ikke «er rart at folk med alle mulige etniske bakgrunner ønsker å protestere mot MIFF, som normaliserer og forsvarer et folkemord på palestinere. MIFF er ikke for fred og rettferdighet, men forsvarer en rasistisk stat som driver folkemord.»
Glad-Gjernes er blant annet styremedlem i Extinction Rebellion Norge, som også er kjent for sine drastiske demonstrasjoner. I likhet med mange av dem som er opptatt av Gaza.
Men det spørs om det ikke er dem som driver med stille samlinger som oppfattes som ekstreme?
