NorgesGruppen skal åpne minst 100 beredskapsbutikker. Andre dagligvarekjeder følger opp.

Brant kravene er tilgang på nødstrøm, et sortiment bestående av tørrvarer, hygieneprodukter og vann, samt maksimal kjøreavstand for kundene.

– I en urolig verden har vi et særlig ansvar for å planlegge for en alvorlig krisesituasjon. Vi skal ta dette ansvaret, men er avhengig av et godt samarbeid med myndighetene for å kunne drifte beredskapsbutikkene, sier konsernsjef Runar Hollevik i NorgesGruppen til Stavanger Aftenblad.

NorgesGruppen, som drifter rundt 1800 butikker Norge rundt, er i gang med å bestemme hvilke butikker som skal være beredskapsbutikker. Det stilles, blant annet, krav til gode parkeringsmuligheter og en maksimal kjøreavstand for kundene.

Hva er en beredskapsbutikk?

1. Ut fra eksisterende butikkstruktur velger man butikker som skal sikre matforsyningen i krisetider.
2. Tilgang på strøm er viktig, og det skal derfor satses på alternative kilder, som solenergi og nødaggregat.
3. Vareutvalget skal legges på et minimum og bestå av varer med lang holdbarhet.
4. Transportårene fra distribusjonssentraler og ut til beredskapsbutikkene må sikres, til hele Norge.
5. Nøkkelpersonell må gis fri fra tjenesteplikt i en krigs- eller krisesituasjon.

NorgesGruppen skal åpnes 100 slike butikker over hele landet.

– Det nøyaktige antallet beredskapsbutikker i Rogaland er ikke klart, men vi planlegger for at alle regioner skal ha et tilstrekkelig antall, for å forsyne befolkningen med mat og nødvendige varer, selv under en nasjonal krisesituasjon, sier Hollevik.

– Arbeidet med å få på plass beredskapsbutikkene er i full gang, og vi vil klargjøre butikkene fortløpende.

Alle eksisterende kjeder skal medvirke. Norgesgruppen driver Kiwi, Meny, Spar, Joker og Nærbutikken.

– Skummelt, men nødvendig

Aftenbladet tar opp temaet med en vanlig innbygger i Stavanger sentrum.

– Det er skummelt at vi trenger beredskapsbutikker, men absolutt nødvendig i en tid som dette. Det er kjempebra hvis butikkene kan hjelpe folk å få både mat og andre ting som trengs, sier Chatrine Bjerkås .

– Jeg har et lite beredskapslager hjemme, men jeg har ikke så stor plass. Lageret er reservert for å hjelpe familien om det skulle skje noe.

Coop og Rema i samme spor

NorgesGruppen er ikke den eneste dagligvarekjeden som jobber med slike planer.

Ifølge Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop Norge, er alle aktørene i dagligvarehandelen definert som samfunnskritiske virksomheter.

Derfor har de en viktig rolle å spille i en krigssituasjon, eller andre kriser som pandemi eller uvær.

– Den geopolitiske situasjonen gjør at myndighetene og bransjen sammen må planlegge for andre scenarioer enn de vi har erfart så langt. Stortinget har vedtatt at det skal utredes etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland. Det støtter vi i Coop, sier Størksen til Aftenbladet.

– Den geopolitiske situasjonen gjør at myndighetene og bransjen sammen må planlegge for andre scenarioer enn de vi har erfart så langt. Stortinget har vedtatt at det skal utredes etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland. Det støtter vi i Coop, sier Størksen til Aftenbladet.

Også Harald Kalvøy, leder for sikkerhet og beredskap i Rema, ser betydningen med slike beredskapsbutikker, og Rema-kjeden deltar aktivt i myndighetenes arbeid med å løse framtidens matberedskap i Totalforsvaret.

– Det viktigste for å sikre matberedskapen, er tilgang på personell, strøm og kritisk infrastruktur, sier Kalvøy.

– Selv om vi ikke kjenner detaljene i Norgesgruppens planer, heier vi på alle tiltak som kan styrke beredskapen. Rema har per i dag ikke planer om egne beredskapsbutikker, men vi satser på eksisterende nettverk av butikker, distribunaler og logistikksystem, for å dekke hele landet.

Så dagligvarekjedene bruker nå tid og ressurser på å forberede seg på krig og katastrofer. Dette vil sikkert få mange til å føle at man lever i en urolig verden med en usikker fremtid.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (dsb.no) har gode tips til folk som vil lage et eget beredskapslager hjemme.

Det viktigste er å ha tilgang på rent vann, samt matvarer som holder seg lenge. Tørrvarer og boksmat med lang holdbarhet er gode tips.

Man bør ha nok mat og vann til at familien klarer seg minst i noen uker hvis alt bryter sammen. I tillegg bør man ha tilgang til varmekilder hvis strømmen forsvinner, enten i form av peis og mengde av ved, eller i form av varme basert på f.eks. gass e.l.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!