90 prosent av melkebønder går til Bovaer-kamp mot TINE:

Omtrent 90 prosent av melkebønder i Telemark har signert et brev til TINE hvor de gjør det krystallklart at de ikke vil bruke metanhemmeren Bovaer.

– Vi føler oss lurt og er skuffet over at TINE jobber for å innføre et tilsetningsstoff uten reell dialog med oss produsenter. Dette utfordrer både tilliten og opplevelsen av å være en del av et fellesskap og sameie, står det i et brev Document har fått tilgang til.

Det er forfattet av tre melkebønder ved navn Hege Hegnastykket, Solvor Marie Folkestad og Ellen Hartveit, og har fått signaturen til omtrent 90 prosent melkeprodusentene i Telemark fylke. De understreker at de ikke vet om dette er alle i hele distriktet. TINE er også et samvirkelag som er eid av melkebøndene selv.

Bovaer er et tilsetningsstoff som skal brukes for å redusere metanutslippene fra kyr. Norske forsøk så langt viser at det fører til en reduksjon på 12,5 til 20 prosent i metanutslippene. Norsk landbruk har langt lavere utslipp, fordi kyr beiter gress fremfor å bruke mye kraftfôr, som er standarden i mange andre land. Det betyr at Bovaer-bruk ikke har like stor effekt her.

Feil å si at kua er et klimaproblem

I brevet skriver melkebøndene:

– Kua er ikke et klimaproblem. Den er en bærebjelke i norsk, bærekraftig matproduksjon. Vi ønsker å produsere trygg, naturlig mat basert på norske ressurser – ikke gjennom kunstige tilsetninger med usikre langtidseffekter.

Spesielt har bøndene reagert kraftig på at innføringen gjøres uten at det forankres hos bøndene. Norsk Bondelag har signert landbruksavtalen som innebærer obligatorisk innføring av metanhemmere for alle drøvtyggere i Norge, for å nå klimaavtalen mellom staten og Bondelaget.

Som Document har skrevet om, risikerer flere å miste store mengder tilskudd om de ikke bruker tilsetningsstoffet.

I tillegg opplever de at mange forbrukere nå har gått over til økologisk melk, og at det blir stadig flere som aktivt ikke vil ha melk fra kyr som er fôret med denne typen kjemiske tilsetningsstoffer.

– Hvorfor sender dere inn brevet?

– Vi sender inn brevet fordi vi, som eiere av TINE og melkeprodusenter, føler oss overkjørt. Vi reagerte sterkt på innføringen av Bovaer og ville undersøke om reseten av melkeprodusentene i Telemark følte det samme. Det gjorde de, faktisk så var 90 prosent av melkeprodusentene i Telemark enig med oss og i brevet vi skrev. Vi oppfatter motstanden mot Bovaer som sterk i resten av landet, sier Hege Hegnastykket til Document.

I brevet skriver melkebøndene at de ikke finner seg i at dette blir tvangsinnført helt uten en gang å ha vært i dialog med bøndene.

Bovaer er grønnvasking

Nylig fikk de et møte med ledelsen i TINE på Dyrskun i Seljord, og lederen i Norsk Bondelag, Bjørn Gimming, møtte også opp.

– Vi satte stor pris på møtet. Men vi forventer at saken blir tatt tak i og at TINE involverer sine medlemmer, som er oss eiere, i denne og fremtidige saker, sier Solvor Brukås Folkestad.

– Hva er forventningene til brevet som nå har fått så stor oppslutning?

– Vi trenger at organisasjonene står opp for oss som eiere og produsenter, og fronter et landbruk som er bærekraftig, med god dyrevelferd basert på norske ressurser. Her stiller norske drøvtyggere sterkt, sier Brukås Folkestad.

– Er det ikke rart at TINE ikke tar melkeprodusentene på alvor, for hvis de ikke representerer dem – hvem representerer de da?

– Vi er usikre på svaret. Men vi mener de burde representere oss produsenter. Vi forventer at TINE og Norges Bondelag representerer oss eiere og matprodusenter på en bærekraftig måte og at de ikke lar seg overstyre av politisk grønnvasking. Bovaer er nettopp dét: grønnvasking, sier Ellen Hartveit og legger til:

– Når klima- og miljøtiltak har blitt å tukle med kua, har det gått altfor langt.

Alle tre bøndene understreker at de gjerne bidrar til klimareduksjoner, men ikke på bekostning av menneskers og dyrs helse.

De kommer med en klar oppfordring til organisasjonene:

– Nå må bøndenes faglag rette opp og begynne å kjempe for oss storfebønder. De må formidle sunn fornuft og ekte bondevett. Vi er lei av at kua blir stempla som synder i både klima- og folkehelseutfordringer, sier Hartveit.

Les mer om Bovaer og innføringen av metanhemmere i norsk landbruk: