Erling Marthinsen 
Høyesterett har i dag nok en gang støttet USAs president Donald Trumps harde linje mot illegale migranter.
Dermed tillater domstolen føderale agenter å fortsette med razziaer i Sør-California rettet mot personer som skal utvises «på grunnlag av rase eller språk», ifølge The Guardian.
Den venstreorienterte avisen kommer med hårreisende påstander. Ingen blir utvist på grunn av rase eller språk. Det er illegale migranter, mange av dem kriminelle, som sendes tilbake til hjemlandet.
Retten innvilget justisdepartementets anmodning om å sette en føderal dommers kjennelse midlertidig på vent, som forbød agenter å stoppe eller pågripe personer uten «rimelig mistanke» om at de oppholder seg ulovlig i landet.
De tre dommerne som knyttes til Demokratene, var offentlig uenige i avgjørelsen.
Distriktsdommer Maame Frimpong i Los Angeles utstedte kjennelsen 11. juli, etter å ha avgjort at Trump-administrasjonens handlinger trolig brøt grunnlovens fjerde tilleggsbeskyttelse mot urimelige ransakinger og beslag.
Demokratene mener at det er urimelig å identifisere illegale migranter, selv dem som er grove kriminelle.
Søksmålet høyesterett måtte vurdere, hevdet at det forelå et mønster av «omstreifende» patruljer av maskerte og tungt bevæpnede agenter som gjennomførte avhør og arrestasjoner basert på raseprofilering som lignet «frekke kidnappinger midt på lyse dagen». Det dreier seg om agenter fra U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE), som vokser kraftig i poularitet.
En av saksøkerne, Jason Gavidia, hevdet at agentene mishandlet ham etter å ha nektet å tro på hans uttalelser om at han var amerikansk statsborger, og krevde å få vite navnet på sykehuset hvor han var født. Hvorfor Gavidia ikke klarte å identifisere seg, er ukjent.
«Personer med brun hud blir tilnærmet eller trukket til side av uidentifiserte føderale agenter, plutselig og med maktbruk, og blir tvunget til å svare på spørsmål om hvem de er og hvor de kommer fra», heter det i søksmålet.
Frimpong utstedte en midlertidig forføyning som hindrer agenter i å bruke rase eller etnisitet, språk, tilstedeværelse på et bestemt sted, for eksempel en bilvask eller en bergingsplass, eller type arbeid, for å gjennomføre stopp eller arrestasjoner.
Hun argumenterte for at ingen av disse faktorene alene kan danne grunnlag for «rimelig mistanke» om ulovligheter.
Den San Francisco-baserte 9. amerikanske ankedomstolen avviste 1. august administrasjonens anmodning om å oppheve Frimpongs kjennelse.
Justisdepartementet forsvarte å målrette seg mot personer ved hjelp av en «rimelig bred profil» i en region hvor administrasjonen anslår at omtrent 10 prosent av innbyggerne er i landet ulovlig.
Administrasjonens anmodning førte saken til høyesterett. Høyesterett, som har et konservativt flertall på 6-3, har støttet Trump i de fleste lignende saker.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!
