Den nye tyske regjeringen, som ledes av Friedrich Merz, beskriver Ungarns holdning til Ukraina-spørsmålet som en sikkerhetstrussel.

Derfor forbereder den tyske regjeringen strenge tiltak mot Budapest. Men kritikere hevder at de harde ordene ikke så mye handler om sikkerhet som om politisk posisjonering, økonomiske maktspill og et ønske om å dempe kritiske røster innen EU. Ungarn har som kjent gjentatte ganger markert seg som en outsider i Brussel, og har flere ganger blitt straffet økonomisk for dette.

Dette ifølge Átlátszó, som er en non-profit-organisasjon for undersøkende journalistikk, og en overvåkings-NGO i Ungarn. Dette mediet hevder å ha kilder inne i den tyske administrasjonen. Kildene forteller at Berlin nå vil gå hardere til verks i sin holdning til Ungarn.

Viktor Orbáns kritiske holdning til EUs felles politikk overfor Ukraina blir fremstilt som en trussel mot europeisk sikkerhet. Dette betyr trolig at Tyskland presser på for å fryse ytterligere EU-midler til Ungarn og på lang sikt frata Ungarn landets demokratiske stemmerettigheter i Ministerrådet.

Orbán støttet Alternative für Deutschland i valgkampen. Heller ikke dette ble godt mottatt av de partiene som nå utgjør den tyske regjeringen.

Ministerrådet, også kjent som Rådet for Den europeiske union, er en sentral EU-institusjon hvor representanter fra medlemslandenes regjeringer møtes for å vedta lover og samordne politikk.

John Morijn, professor i internasjonal rett og politikk ved Universitetet i Groningen, sier at problemet ikke lenger bare er juridisk. Det dreier seg også om sikkerhet, som man jobber med ut fra en helt annen logikk. Ungarn mener at det ikke vil øke sikkerheten til borgerne hvis landet havner i konflikt med Russland, en tanke som virker helt fjern for EU-politikere i Vest-Europa.

Men som Morjin understreker: Nesten alle sikkerhetsbeslutninger krever enstemmighet i Brussel, noe som gir Orbán og den ungarske regjeringen maksimal handlingsfrihet.

EU-land, med Frankrike og Storbritannia i spissen, fantaserer om å sende soldater inn i Ukraina (Coalition of the Willing), til tross for at Russland gjentatte ganger har sagt at NATO-soldater inne i Ukraina vil anses som legitime mål. Også samtlige partier i Sverige sier at de er villig til å sende svenske soldater inn i Ukraina.

Britene lover de vil sette «boots on the ground» hvis det blir en våpenhvile i Ukraina

Krever underkastelse

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul uttalte følgende om Ungarn noen uker før han ble utnevnt:

– Den nye tyske regjeringen strekker igjen ut en hånd til Budapest. Men den forventer at de tar de nødvendige skritt til gjengjeld.

Rett etter valget i Tyskland, men før regjeringen ble dannet, sendte koalisjonen mellom kristendemokratene CDU/CSU og det sosialdemokratiske SPD et klart budskap til Ungarn om hva slags forhold de forventer.

Tyskland krevde at Ungarn fulgte deres linje i Ukraina-spørsmålet. Med andre ord: Følg våre regler, ellers vil dere bli straffet.

CDU, ledet av forbundskansler Friedrich Merz, ønsket å støtte Ukraina mye sterkere i krigen mot Russland. Ungarns statsminister Orbán har et annet syn på saken.

På toppmøtet i Tirana i mai ble dette påpekt direkte til Orbán. Under et besøk i Budapest i juli ble det samme kravet fremsatt – Ungarn må slutte å føre sin egen nasjonale utenrikspolitikk og rette seg etter den foreskrevne overnasjonale linjen om krigen i Ukraina, ellers vil det bli innført strengere tiltak.

Fra ungarsk side har disse møtene blitt nedtonet som «vennskapelige samtaler», men budskapet fra Berlin er klart: ungarsk underkastelse er påkrevd. Hvis Ungarn nekter å underkaste seg, risikerer landet å bli rammet økonomisk, noe som også har skjedd tidligere.

Ifølge rapporter kan det være opptil 43 milliarder euro på spill, inkludert landbrukssubsidier, som er avgjørende for ungarsk økonomi.

Det er dog et lite problem for Merz: Det bor en god del tyskere i Ungarn, litt over 22.000 tyske statsborgere, og rundt 200.000 som identifiserer seg som tyske, og mange tyske selskaper har virksomhet der som vil rammes av tiltakene.

Stemmerett står på spill, men Ungarn får trolig støtte

Den såkalte artikkel 7-prosessen, som i teorien kan frata Ungarn landets demokratiske stemmerett i EUs ministerråd, har vært på vent i flere år. Nå ønsker Tyskland å gjenopplive den.

Problemet er imidlertid at beslutningen krever enstemmighet. Land som Slovakia og Bulgaria vil trolig støtte Ungarn, siden de frykter å få sin stemmerett inndratt.

Det er derfor langt fra sikkert at Berlin vil lykkes med å samle den nødvendige støtten.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.