Det skjer ikke bare i USA. Det skjer i aller høyeste grad også her i Norge.

Velgerne påvirkes og manipuleres med alle tilgjengelige midler. Ikke bare med penger og donasjoner og ved at politikerne fordreier, fortier, fornekter og blankt lyver. Ofte med langt mer subtile og indirekte metoder.

Og verst av alt: De etablerte partiene dekker over det. De ønsker ikke å endre et system som er til deres fordel, selv om det er klart udemokratisk.

Ytringsfriheten er en forutsetning for demokratiet. Men det er tilgangen til fullstendig, faktisk og balansert informasjon også. Det er en forutsetning for at velgerne skal kunne ta opplyste valg, slik at demokratiet kan fungere som forutsatt.

Valgpåvirkning handler ikke bare om utenlandsk innblanding eller falske nyheter, men om strukturelle mekanismer som systematisk favoriserer de etablerte partiene på bekostning av nye partier, slik som nå, hvor globaliseringspolitikken til de etablerte partiene og venstresiden utfordres av Norgesdemokratene, Konservativt og INP.

Er det noen her som tror at norske hovedstrømsmedier, hvor over 70 % av journalistene og de ansatte i redaksjonene støtter de rød-grønne, gir velgerne faktisk, saklig og balansert informasjon når det gjelder innvandringspolitikk, klima, forholdet til EU og skattepolitikken?

Det gjør de ikke!

Eksemplene på deres manipulerende journalistikk er utallige. De ekskluderer, stigmatiserer og brunbeiser over en lav sko alle som våger å utfordre. Relevant kontekst underslås. Kontradiksjon og imøtegåelse ønskes ikke velkommen. Motforestillinger tillates rett og slett ikke.

Vi blir daglig pumpet fulle av deres historier om fargerikt fellesskap og at innvandringen er nødvendig og et gode, om ekstremvær og at høye strømpriser og klimasubsidier er nødvendig for å redde kloden, at de rike skal tas og at en fullstendig forvokst offentlig sektor ikke er noe å bry seg om.

De redaktørstyrte mediene hevder monopol på moral og meninger og journalistisk etikk. Men i den utstrekning de er redaktørstyrte, er det av redaktører med fastlåste narrativ.

De er eid av kun tre store mediehus, som kastet de siste rester av kontradiksjon og journalistisk etikk over bord for flere tiår siden. De er narrativstyrte heller enn redaktørstyrte.

Dette går særlig hardt ut over de små, nye utfordrerpartiene.

Partier som Norgesdemokratene, Konservativt og INF, som utfordrer status quo, globaliseringspolitikken og de etablerte narrativene, blir systematisk ekskludert, stigmatisert og disfavorisert.

Særlig Norgesdemokratene har fått unngjelde. De har gjort byks på enkelte målinger med opptil 2–3 %, men holdes utenfor NRK og TV 2-debattene og usynliggjøres i «Andre»-potten, åpenbart bevisst, for å svekke deres momentum.

Statskanalen, allmennkringkasteren NRK, er verre enn verst.

NRK, som «skal styrke og utvikle demokratiet og gjennom sitt samlede tilbud være en uavhengig, troverdig og allsidig kilde til informasjon», bryter notorisk sitt samfunnsoppdrag som skattefinansiert statskanal, med de etablerte partienes stilltiende samtykke.

Det er gått så langt at Norgesdemokratene og Konservativt nå har anmeldt NRK til Økokrim for påvirkningshandel og korrupsjon iht. § 389 i straffeloven. Det er imidlertid liten grunn til å tro at det vil føre til noe mer enn da Norgesdemokratene klaget NRK inn til Kringkastingsrådet ved forrige stortingsvalg.

Det ble klaget over at mens MDG og Rødt ble løftet frem av NRK og fikk delta i alle debatter med egne søyler i partibarometeret, ble Norgesdemokratene fullstendig ignorert. Det samme skjedde i 2013 og 2017. Det samme skjer nå ved dette valget. Og Venstre og KrF, som også ligger og vaker ved sperregrensen, blir gitt samme oppmerksomhet og sendetid som de største partiene.

Er det noen som tror at dette ikke har noen konsekvenser for velgeroppslutningen?

Er det noen som bryr seg? I hvert fall ikke noen av de etablerte partiene. Et særlig grovt overtramp ble gjort av ABC-Nyheter nylig. De er klaget inn av Norgesdemokratene til Pressens Faglige Utvalg for å ha laget en valgomat hvor hvert parti er tildelt en farge og hvor Norgesdemokratene, for sikkerhets skyld, er brunbeiset.

Norgesdemokratene har fått tildelt fargen brunt, underforstått at ND er et fascistisk eller nazistisk parti, og dét er det vel knapt noen som vil stemme på. Slik legges tendensiøse føringer som styrer velgeratferden.

I Norgesdemokratens program finnes det ikke snev av noe sånt.

Men i ABC-Nyheter, som eies av Hegnar-konsernet, og som helst vil unngå at Norgesdemokratene tar stemmer fra Høyre og FrP, bryr man seg åpenbart ikke om slike bagateller. Når man har det gjengse narrativet i ryggen, finnes det åpenbart ikke grenser for hva man kan tillate seg, brunbeising inkludert.

Om noe, burde Norgesdemokratene fått tildelt omtrent samme blåfarge som FrP. Trolig litt blåere, som en følge av Norgesdemokratenes klare vektlegging av å ivareta nasjonale interesser.

Partiprogrammene er ikke så veldig forskjellige. Den største forskjellen mellom FrP og Norgesdemokratene, bortsett fra at FrP er et høyreliberalistisk parti og ND primært er et antiglobalistisk parti, er at Norgesdemokratene har programfestet at partiet ikke noensinne kommer til å kompromisse eller hestehandle bort sine flaggsaker, slik FrP gjorde så snart de kom i regjering.

Ekskluderingen og stigmatiseringen er ikke tilfeldig.

Det er en konsekvens av redaksjonelle valg for å påvirke velgerne. Det skapes en illusjon av valg, mens virkeligheten er en arena der mediehegemoni, manipulasjon med meningsmålinger og pengestrømmer fra mektige aktører i stor grad dikterer utfallet.

Penger er valgpåvirkningens valuta, og her er ulikhetene slående. LO har gitt Ap 20 millioner i valgkampstøtte for 2025, og i tillegg 9 millioner til SV, Sp og Rødt.

Er det noen som tror at dette ikke påvirker, og at LO gjør dette for moro skyld?

Det paradoksale er at en betydelig del av LOs medlemmer, som har betalt for støtten til venstresiden gjennom medlemskontingenten, stemmer på partier på høyre-siden. FrP kaller det helt korrekt for «politisk korrupsjon».

På motsatt side seiler KrF opp på meningsmålingene takket være nesten 10 millioner i pengestøtte fra Hagen og andre «rike onkler», som stemmer kortsiktig taktisk for å få en blå regjering, i håp om å berge egen formue unna formuesskatten?

Meningsmålingene er like tendensiøse.

På samme måte som styrte medier og pengedonasjoner er de kraftige verktøy for å påvirke meningsdannelse og velgeratferd. De fungerer som et filter som marginaliserer de små utfordrerpartiene.

I stedet for å rapportere individuell oppslutning, grupperes de små nye partiene i meningsmålinger, som Poll of Polls, under kategorien «andre». Dermed gjøres de kollektivt usynlige, samtidig som deres legitimitet undergraves. Dette gir velgerne inntrykk av at de små partiene er betydningsløse, og at stemmer på små partier er «bortkastet».

Denne typen valgpåvirkning undergraver demokratiet ved å favorisere de etablerte partiene, som beskyttes av media, målinger og penger, mens utfordrerne blokkeres, stigmatiseres og marginaliseres.

De etablerte partiene, inklusive FrP, er ikke interessert i å gjøre noe med dette.

På samme måte motsetter de seg ethvert forslag om demokratireform og mer direktedemokrati. De har rigget et partisystem med nettverksstyrte partier, en styrt nominasjonsprosess, en valgordning hvor velgerne er henvist til å stemme på partier og ikke på personer, samt med medier som de har utviklet et gjensidig avhengighetsforhold til.

De har skapt seg et system for å gjøre terskelen høyest mulig for nye partier som utfordrer dem.

Det er blitt en valgkamp der digitale plattformer og alternative sosiale medier blir småpartienes eneste arena. Disse, som Document og iNyheter, representerer åpenbart framtiden, men selv der møter de algoritmer og sensur som begrenser rekkevidden.

Vi husker imidlertid stortingsvalget i 1981, da FrP, til tross for svært lave meningsmålingsresultater, overraskende brøt gjennom sperregrensen og fikk 4,5 % av stemmene.

Og vi husker det amerikanske presidentvalget i 2016, da Trump vant til tross for at alle meningsmålingene spådde klar seier til «crooked Hillary».

Kanskje er det sånn at rettferdigheten seirer til slutt!?

Vi får se. Godt valg!

Øystein Steiro Sr.
@SteiroSr

(Øystein Steiro Sr. er førstekandidat for Norgesdemokratene i Akershus og Vest-Agder.)