En ny TV-serie som sendes på BBC er overfylt av faktafeil og historiske blundere.

De klossete dialogene får de britiske seerne til å tvile på filmens autentisitet.

TV-serien King & Conqueror handler om den normanniske erobringen av England, ledet som man burde vite av Vilhelm Erobreren, som ledet invasjonen av England i 1066.

Han er mest kjent for slaget ved Hastings i år 1066, samt Domesday Book, som sikret hans kongedømmes skatteinntekter i årene som fulgte, men det tok ham litt tid.

Navnet Domesday var et engelsk munnhell som henviste til dommedag (doomesday). Dokumentet registrerte i  detalj og omfang kan hva engelske borgere eide, for at kongedømmet kunne kreve skatt deretter. Det angelsaksiske administrative og byråkratiske systemet ble bygget opp.

Hver episode av den nye TV-seriene koster 2 millioner pund. Men de historiske tabbene er uten ende, skriver Express.

Slaget ved Hastings var et vendepunkt i engelsk historie. Kong Harold II tapte i stor grad fordi han nettopp hadde beseiret Harald Hardrådas invaderende nordmenn ved Stamford Bridge, som regnes som avslutningen på vikingtiden.

Deretter marsjerte Harold med sine utmattede, uttømte styrker til sørkysten for å møte Vilhelm, hertugen av Normandie. Jeg har personlig besøkt begge slagmarkene.

Men selv med en spennende nok historie i utgangspunktet, fant hovedforfatter Michael Robert Johnson det nødvendig å dramatisere fakta, fordi «følelsene aldri når riktig høydepunkt eller bunnpunkt». Johnson har tatt seg flere friheter enn Taliban, skriver anmelderen i Express.

For det første var Vilhelm 14 år da Edward Bekjenneren (Edward the Confessor) ble kronet i 1043. Han var ikke til stede, han snakket ikke engelsk, og han møtte ikke Harold Godwinson, den fremtidige kongen, før i 1065 – året før han invaderte.

Edward, som er fremstilt som en festbrems (sannsynligvis fordi han var from), fikk sin mor Emma arrestert for forræderi i 1043 og konfiskerte hennes land og eiendom. Selv om han senere ombestemte seg, var hun aldri den machiavelliske makten bak tronen, slik hun her fremstilles av den stålharde Juliet Stevenson. Han var ikke en festbrems, han var slu.

TV-serien er kjøpt av CBS, som vil servere sine seere en serie av fake history. Selvsagt er serien preget av en passende mengde homoerotiske scener, man kan jo ikke unnslippe dette i vår moderne LHBTQ-kultur.

Forfalskningen av historien er legio. Mercia blir fremstilt som en trussel, til tross for at det mistet sin uavhengighet i 879. Tostigs kone dør ung, selv om hun overlevde ham. Storbyen London fremstilles som et lite trefort.

Hvorfor fokuserer man ikke på at hundretusener av illegale migranter krysser Den engelske kanal? Vilhelms invasjon var småtteri mot det britene opplever i dag.

I en tid med falske nyheter, trenger vi virkelig også falsk historie? De har endret så mye at man lurer på hvorfor de ikke laget serien helt fiktiv, «løst basert på historien fra det 11. århundre». Fantasien Game Of Thrones var f.eks. inspirert av Englands War of the Roses (1455–1487), det blodige oppgjøret mellom Lancaster og York, og var mye mer presis i så måte.

Game of Thrones, en historisk inspirasjon og fortsatt aktuell

Å stole på at BBC skal gi et nøyaktig bilde av fortiden vår, er som å stole på at Miliband skal sørge for billigere drivstoffpriser.

BBC lider av kulturell selvforakt, som resten av de statlige og sosialistiske mediene i Vest-Europa. De fremstiller britiske soldater som skurkene, som i Netflix-serien Hostage. Å støtte folk som har viet sitt liv til å forsvare landet og sine borgere er utenkelig.

Britene slipper inn over 100 tusen fiendtlige soldater hvert år, men nekter å støtte sine egne soldater. Undergangen er derfor nesten uunngåelig, siden det britiske politiet er mest opptatt av å arrestere de britene som våger å protestere mot undergangen.

Men det britiske folket er i ferd med å reise seg, og har overvunnet overmakten tidligere. Så det er fortsatt håp for britene. For Norge ser det mørkere ut.