Erling Marthinsen 
Ofgem skylder på «kostnader for balanse av elektrisitet» for den større enn forventede økningen som vil ramme forbrukerne.
Samtidig forblir inflasjonen høy, og Labour-regjeringen vurderer ytterligere skatteøkninger, skriver The Times. Økningen er på rundt 2 prosent, og hever den årlige regningen til 1755 pund.
Energiregulatoren Ofgem uttalte at den større enn forventede økningen på 35 pund per år i pristaket for de siste tre månedene av året var «drevet av en økning i kostnadene for balanse av elektrisitet», som utgjorde 15 pund av økningen.
Dette skyldes særlig havvind, som virker å være blant historiens mest ulønnsomme industrisatsning i Europa, noe som kanskje forklarer entusiasmen for havvind i den norske regjeringen. Jernverket i Mo i Rana var bare et lite voerspiel.
Kapitals redaktør Trygve Hegnar har gjentatte ganger presentert regnestykker som viste at det hadde vært en bedre investering å starte en bananplantasje i drivhus i Mo i Rana enn det pengeslukende jernverket. Senere har Mo i Rana satset på nye, geniale prosjekter. Men selv med ny og kostbar lufthavn ble ikke FREYR Battery noen suksess.
Kostbart å stenge ned vindkraft
Når det gjelder britene, så har Ofgem bekreftet at de økte kostnader skyldes at det koster å betale for at vindparker i avsidesliggende områder skal stenges ned når kabelnettet ikke kan transportere strømmen deres dit den trengs.
Det koster penger å betale andre kraftprodusenter, som gasskraftverk nærmere forbrukerne, for å starte opp og erstatte dem. Man bruker altså stabil kraft for å stanse produksjonen av ustabil kraft. Og dette er langt i fra gratis.
Kostnadene som følge av reduksjon og erstatning av vindparker har hittil i år steget til 814 millioner pund, fra 631 millioner pund på samme tidspunkt i 2024, ifølge Wasted Wind, en tracker drevet av Octopus Energy.
Det er derfor greit for nordmenn å vite at Oljefondet i juni 2024 investerte 4,5 milliarder norske kroner i det britiske havvindprosjektet Race Bank.
Rundt halvparten av økningen i energikostnadene går til å finansiere utvidelsen av regjeringens Warm Home Discount-ordning, en støtteordning som fordeles fra middelklassen til mer enn 6 millioner britiske husholdninger.
At kostnader knyttet til såkalt ren energi øker regningene, i en tid med fallende gasspriser, vil være ubehagelig for Starmers Net Zero-regjering, som har hevdet at en avkarbonisering av kraftsektoren vil redusere regningene.
Octopus Energy, Storbritannias største energileverandør til husholdninger, forsøkte uten hell å overbevise regjeringen om å innføre regionale strømpriser for å takle økende nettverksbegrensninger. En talsmann for selskapet sier:
– Det var dessverre uunngåelig at kostnadene for å balansere systemet ville øke. Strømmarkedet trenger en omfattende reform, slik at folk kan dra nytte av billig fornybar energi i stedet for å betale for å slå av vindparker og deretter betale mer for gass for å erstatte den bortkastede vindenergien.
Skylder på Russland
Energiminister Michael Shanks forsøker å skylde på Russland.
– Vi vet at enhver prisøkning er en bekymring for familiene. Engrosprisen på gass ligger fortsatt 75 prosent over nivået før Russland invaderte Ukraina. Det er prisen familier, bedrifter og økonomien vår må betale for fossilt brensel.
– Derfor er det eneste svaret for Storbritannia denne regjeringens mål om å få oss vekk fra berg-og-dal-banen med fossile brenselpriser og over til ren, hjemmelaget energi som vi kontrollerer, for å få ned regningene for godt.
Det er vanskelig å argumentere for at Putin har skylden for at havvind er ekstremt ullønnsomt, og heller ikke kan levere stabil energi. Putin styrer kanskje det meste i Kreml, men han kan vel ikke komtrollere værsystemene i atmosfæren?
Regningene er fortsatt langt høyere enn før energikrisen i 2021–22, da de globale gassprisene steg kraftig, og husholdningenes gjeld på energiregninger har steget til rekordnivåer på over 4 milliarder pund.
Akkurat som i Norge. startet energikrisen før Russland invaderte Ukraina. Invasjonen forsterket et allerede eksisterende problem.
Gillian Cooper, energidirektør hos Citizens Advice, frykter for husholdningenes økonomi.
– Med millioner av husholdninger som allerede er i gjeld når de kalde månedene nærmer seg, gir denne nyheten ingen trøst.
– Regjeringen har gjort velkomne endringer for å utvide antallet personer som vil motta støtte til energiregningene sine denne vinteren, men det er ikke nok til å snu tidevannet. Våre rådgivere forbereder seg på flere henvendelser fra folk som sliter med å fylle opp målerne sine og betale gassregningen.
Cooper oppfordrer Starmer-regjeringen til å «legge frem planer for hvordan den vil støtte de husholdningene som sliter mest i årene som kommer». Få tror at Starmer og hans «Net Zero-minister» Ed Miliband vil lytte.
