Medier leter etter høyreekstremister som dreper i Norge, og finner det de ønsker seg

To uker før valget skriker pressen «høyreekstremisme» når en gjerningsmann nevner politiske motiver. Samtidig får daglig vold, knivstikking og overgrep nesten ingen oppmerksomhet.

VGs Astrid Meland leder an i narrativet om hvem som er Norges største trussel, og da slipper man å snakke om innvandringspolitikk, gjengkriminalitet og feilslått integrering.

VGs Astrid Meland: Utålelig!

Aldri kommer motivet på bordet så raskt i Norge som når det handler om høyreekstremisme. Ikke når en kvinne blir drept av en partner med innvandrerbakgrunn.

Ikke når unge menn blir knivstukket i Oslos gater, eller jenter blir voldtatt i busskur og parker, homofile menn blir knivstukket på Tjuvholmen, og folk som feirer Pride i Oslo på en sommerdag blir drept og skadet.

Da heter det psykiske problemer, ensomhet, trangboddhet og tragisk hendelse. Gjerningsmannen hadde det ikke så bra.

Men når en 18-åring sier i avhør at han hadde politiske motiver, er politiet, pressen og politikerne lynraske: Høyreekstremisme!

Det er nettopp dette VGs Astrid Meland gjør i sin kommentar bare én dag etter drapet, når hun skriver:

Var motivet høyreekstremt, står vi foran en debatt som handler mindre om ‘svenske tilstander’ og mer om rasisme i Norge.

Og der har du hele pakka. Ett ord – høyreekstremt – er nok til å skyve alle andre spørsmål til side.

Et sentralt spørsmål er hvordan dette kunne skje, skriver Meland.

Som om det ikke er relevant at en 18 år gammel ikke-statsborger med ekstremt tankegods blir plassert i en ungdomsbolig, og at én person ble satt til å ha ansvaret.

Gud forby at Meland skal undersøke feilene i systemet, politikken og politiet. Nei, da er det mye enklere å skrive om høyreekstremisme og rasisme.

Drapet på en kvinne i 30-årene, brutalt knivstukket på jobb i en ungdomsbolig i Oslo, blir først og fremst interessant dersom gjerningsmannen kan plasseres i en politisk kategori som bekrefter pressens yndlingsfortelling: at den største faren i Norge er hvite høyreekstremister.

Det er utålelig at folk må gå rundt i frykt. Vi skal ikke være redde for å gå på jobb, skriver Meland.

Nei, det skal vi ikke i det som en gang var verdens fredeligste land.

Men hva med drapene på nordmenn som jobbet på NAV, Valdresekspressen, Boots apotek, Coop og alle andre steder? Hvor var kommentatorene da?

Hvor var Astrid Meland med sine analyser om at dette handler ikke om svenske tilstander, men om radikal islam? Hvorfor er det først når offeret er muligens muslim og gjerningsmannen er høyreekstrem at vi må snakke om ideologi.

Høyreekstreme drap er nesten fraværende

Meland skriver: Og nok en gang – om vi skal tro mannens egen forklaring – kan vi stå overfor et høyreekstremistisk drap i Norge.

Nok en gang?

Etter 22. juli 2011, hvor Anders Behring Breivik begikk sin groteske massakre, har vi knapt sett lignende hendelser. Ett unntak er Philip Manshaus i Bærum i 2019. Utover det? Vi må lete med lupe.

Men mennesker drept av personer med farlige ideologier som islam, eller nordmenn drept av innvandrere, blir feid under teppet og glemt av folk som deg, Astrid Meland.

Les også: Når myndighetenes innvandringspolitikk forårsaker uskyldige menneskers død

Dette er ikke enkeltstående hendelser. Det er en trend. Og den trenden har norske medier bestemt seg for å overse, fordi den peker mot feil konklusjon om norsk integreringspolitikk.

Ja, å dra på jobb og bli drept er utålelig. Du har rett i dét, Astrid. Men hva med de daglige knivstikkingene i Oslo, gjengvolden i Drammen, overfallsvoldtektene? Hvorfor blir ikke det hovedsak på lederplass i VG og andre medier?

To uker til valg og en perfekt anledning

Dette drapet skjer to uker før det er valg i Norge. Statsministeren og justisministeren har allerede uttalt seg. Og det er riktig å komme på banen. For dette skremmer folk, skriver Meland.

Meland skriver rett ut at hvis motivet er høyreekstremt, skal debatten handle om rasisme i Norge.

Praktisk, ikke sant?

Da slipper man å snakke om innvandringspolitikk, gjengkriminalitet og feilslått integrering.

Hva er den reelle trusselen?

Vi kan alle være enige om at høyreekstremisme er farlig. Men er det den største faren i Norge anno 2025? Statistikken sier nei. Politiet sier nei. Vanlige folk som tar t-banen på kveldstid, sier nei.

Det som faktisk gjør folk redde, er knivstikkinger på åpen gate, gjengoppgjør i boligfelt, seksuelle overgrep i parker, drap på norske kvinner, ofte begått av menn med innvandrerbakgrunn.

Vil du ha en debatt om trygghet, Astrid? Start der.

Den egentlige debatten handler om tryggheten i Norge, ikke om en 18-åring fra utlandet som angivelig har politiske motiver.

Den handler om voldsbølgen politiet ikke klarer å stanse.

Om kvinner som lever i frykt, unge gutter som blir knivstukket for småpenger, jenter som blir voldtatt og skoler som må ha sikkerhetsvakter.

Hvis Meland virkelig vil skrive om utålelige tilstander, burde hun starte der. Men det gir ikke like mange klikk som overskriften høyreekstremt drap.

De etterlatte, venner og slektninger har fått en forferdelig nyhet. Det har også hele Norge, er Astrid Melands siste ord i kommentaren.

Velkommen etter.

Les også: Nesten 100 nordmenn drept siden 1980-tallet; ingen av drapene var motivert av hat eller ekstremisme