Medienes heksejakt på Marius Borg Høiby: Et speilbilde av Norges skjeve verdensbilde

Marius Borg Høiby er blitt utsatt for en massiv medieheksejakt, mens andre grove forbrytelser knapt får en linje.

Verdens blikk rettes mot Marius, ikke mot realitetene i det norske samfunnet. Dette mønsteret avslører en ubehagelig sannhet:

Norske medier er ikke bare formidlere av nyheter, de er aktører som skaper et verdensbilde like idyllisk som det er falskt.

En målrettet heksejakt fra norske medier

Når NTB melder at Marius Borg Høiby, kronprinsesse Mette-Marits eldste sønn, er omtalt i over 31.816 artikler i mer enn 100 land siden pågripelsen i august 2024, fremstilles det nesten som et hederstegn.

Men bak tallene skjuler det seg en mørkere historie: en målrettet heksejakt fra norske medier, som har valgt å gjøre Høiby til syndebukk, mens andre grove forbrytelser feies under teppet. Over 67 prosent av den internasjonale dekningen er negativ, og tyske medier alene har publisert mer enn 15.000 saker.

Bare i Norge er det publisert 10.279 artikler om saken frem til 24. juli i år, i snitt 27 per dag. Fagleder Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk påpeker at dette er veldig mye mer enn det som har vært nødvendig for å opplyse saken, og han stiller det betimelige spørsmålet: – Hvor stort ubehag har mediene ønsket å påføre Marius Borg Høiby?

Svaret virker klart: et enormt press, langt ut over det som kan forsvares som journalistisk plikt. Detaljer som normalt hører hjemme i en rettssal, og kanskje bak lukkede dører, brettes ut i helsider allerede før tiltalen er klar. Dette er ikke en nøktern nyhetsformidling, men en global uthengning.

Et verdensbilde skapt av et utvalg

Norske mediers overdrevne fokus på Høiby avslører en dypere agenda: å forme verdens oppfatning av Norge som et idyllisk land hvor kriminalitet er en sjeldenhet, og å bestemme hvilke saker som skal få verdens oppmerksomhet, samt hvilke det skal legges lokk på.

Når bakgrunnen ikke passer inn i bildet av «det fredelige Norge», blir historien fort kortlivet. At han er sønnen til kronprinsessen vår, spiller selvfølgelig inn, men mediejakten er ikke noe vi har sett i forbindelse med noen av de forferdelige forbrytelsene som har skjedd gjennom årene.

Om det gjelder gruppevoldtektene, massakren på Valdresekspressen eller de utallige knivdrapene på nordmenn og brutale forbrytelser gjennom årene, blir de og ofrene raskt glemt i nyhetsbildet.

Hadde Høiby vært en Rustam Louis Foss, mannen som i 2021 løp rundt på Bislett med kniv og ropte «Allahu Akbar», ville dekningen sett helt annerledes ut. Foss ble nærmest løftet til helgenstatus av medier, skuespillerkolleger og aktivister, mens politiet ble kritisert for å stanse ham.

Muslimens rusbruk og tidligere kriminalitet ble forklart og unnskyldt med en vanskelig oppvekst. For Høiby finnes derimot ingen slike forståelsesfulle stemmer, hverken fra journalister eller fra dem som ellers alltid minner oss om gjerningsmannen som ikke har det så bra.

En heksejakt som bryter alle grenser

La det være klart: Ingen forsvarer handlingene Høiby er siktet for, og loven må få gå sin gang. Dette handler om hvordan norske medier, politi og de som bestemmer, i årevis har skjult sannheten for folket om farlige kriminelle som voldtektsmenn og mordere fordi de ikke passet inn i deres historie.

Medienes behandling av Høiby-saken er en skandaløs uthengning som bryter med prinsippene i Vær Varsom-plakaten. Når over 10.000 artikler publiseres i Norge alene, og saken blåses opp over hele verden, er det ikke lenger snakk om å opplyse publikum.

Andre kriminelle møtes med silkehansker, mens Høiby får nådeløs fordømmelse. Det er en bevisst kampanje for å maksimere skadeomfanget.

Hva skjuler mediene?

Mens Høibys siktelser, rusproblemer og privatliv brettes ut til minste detalj, skyves andre problemer stille unna: den økende voldsbølgen, knivstikkingene, gruppevoldtektene, vold i skolene, integreringsproblemene.

Verdens blikk skal rettes mot Marius, ikke mot realitetene i det norske samfunnet.

Dette mønsteret avslører en ubehagelig sannhet: Norske medier er ikke bare formidlere av nyheter. De er aktører som former et verdensbilde, et bilde som er like idyllisk som det er falskt.

Marius Borg Høiby fortjener en rettferdig behandling i rettssystemet, men han fortjener også å slippe å bli brukt som brikke i et større spill.

Når verdens øyne rettes mot én mann, mens andre forbrytelser ignoreres, sitter vi igjen med et mediebilde som ikke informerer, men derimot manipulerer.

Samtidig sitter verden igjen med inntrykket av et fredelig Norge, der kriminaliteten stort sett begrenser seg til en blond, blåøyd kronprinsessesønn som er kommet på avveie.