Labour-regjeringens planer om å oppdatere Equality Act, kan tvinge skoler til å prioritere elever fra arbeiderklassen fremfor barn fra middelklassen.

Dette hevder representanter fra Tory-partiet, ifølge The Telegraph.

Keir Starmer planlegger å oppdatere likestillingsloven for å gi offentlige myndigheter en ny plikt til å ta hensyn til en persons «sosioøkonomiske bakgrunn».

Endringene kan bety at skoler blir tvunget til å gi elever fra arbeiderklassen fortrinnsrett når de søker skoleplass, ifølge konservativ forskning, i stedet for å vurdere søknader basert på hvor langt unna skolen noen bor.

De konservative sa at den nye plikten også kan bety at arbeiderklassefolk hopper over middelklassen på ventelistene til det offentlige helsevesenet NHS.

Dette er vel et eksempel på at begrepet equality (like muligheter) har blitt erstattet med equity (utfallslikhet).

Dette er bare nok et eksempel på det todelte rettssystemet som er kjent under tilnavnet «Two-Tier Keir», sier Alex Burghart, skyggeminister i kabinettkontoret.

– Misunnelsens politikk er utbredt i denne strenge Labour-regjeringen. Labour-statsrådene er fast bestemt på å knuse middelklassen i England med alle midler. Unge mennesker bør ikke bli utestengt fra skoler eller arbeidsplasser på grunn av foreldrenes yrke.

– I stedet for å trekke folk ned ved hjelp av sosial ingeniørkunst, bør vi fokusere på å forbedre likestilling, slik at hardtarbeidende mennesker kan komme seg frem, uavhengig av klasse, hudfarge eller tro.

Regjeringen har ennå ikke lagt frem retningslinjer for hvordan dette skal gjennomføres, men de konservative har uttalt at dette kan føre til «klasseskille» ved opptak til skoler.

Elever som ikke har råd til å gå på privatskole, blir straffet ytterligere for det som oppfattes som et privilegium. Dermed havner de nederst på ventelisten. Blant annet vil man ta hensyn til området man bor i, og straffe barn som bor i ok strøk.

«Denne plikten kan føre til at en lokal utdanningsmyndighet, når den gjennomfører en strategisk gjennomgang av skoleplass-søknadsprosessen, analyserer virkningen av kampanjen for å informere foreldre om søknadsprosessen, med særlig fokus på ulike nabolag.

Hvis resultatene tyder på at foreldre i mer utsatte områder er mindre tilbøyelige til å få tilgang til eller benytte seg av informasjonen som gis, kan myndighetene beslutte å gjennomføre tilleggstiltak i disse nabolagene i fremtidige kampanjer, for å sikre at barn fra utsatte områder har bedre sjanser til å få plass på skolen de ønsker.»

Også tilgang til det offentlige helsevesenet NHS kan påvirkes av barnas sosioøkonomiske status.

De konservative sa at endringene ville bety at ventelistene til NHS og fastlegene ville bli erstattet av vurderinger av «samfunnsverdi», i stedet for å gi tilgang basert på klinisk behov. Middelklassen i England ville få lengre ventetider.

Labour-regjeringen later til å mene at de fra middelklassen som jobber og betaler skatt, er av mindre samfunnsverdi enn trygdemottakere og arbeidsledige.

Målet er klassisk sosialisme, som innebærer å redusere forskjellene.

«Den sosioøkonomiske plikten krever at bestemte offentlige myndigheter, når de tar strategiske beslutninger som å fastsette prioriteringer og mål, vurderer hvordan deres beslutninger kan bidra til å redusere ulikheter knyttet til sosioøkonomisk ulempe.

Å være «sosioøkonomisk ulempet» betyr å leve under mindre gunstige sosiale og økonomiske forhold enn andre i samme samfunn. Dette kan omfatte lav inntekt eller å bo i et fattig område.

Beslutningene som offentlige myndigheter kan ta, kan for eksempel være innen utdanning, helse eller bolig.»

Som en i kommentarfeltet skriver: – Alle dyr er like, men noen er likere enn andre.