Man kan jo nesten se panikken i øynene på klimaprestene fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus. Deres ferske rapport for juli har nettopp landet, og den inneholder en sjokkerende nyhet som kan velte hele deres forretningsmodell.

Hold deg fast: Juli 2025 var ikke den varmeste måneden noensinne, bare den tredje varmeste! Man ser for seg kontorene i Brussel, der et team med psykologer nå er på plass for å trøste de fortvilte klimabyråkratene.

Dette er jo en total katastrofe for deres dommedagshysteri. Først, i juni, måtte de nøye seg med en «nest varmeste» måned, og nå er det altså «bare» den tredje varmeste. Hvor skal dette ende? Snart må de vel rapportere om en måned som var den syvende varmeste, og rope «krise!» av den grunn.

Og hvordan håndterer de denne uventede «pausen» fra den ustoppelige temperaturøkningen? Jo, Copernicus-direktør Carlo Buontempo, som sikkert svettet kaldt da tallene kom inn, tvinger frem et smil og sier at «rekka av globale temperaturrekorder er brutt, men det betyr ikke at klimaendringene har stanset opp».

Man skulle tro han nettopp hadde vært i en bilulykke og så glatt som mulig forsøker å bortforklare det hele. Han må selvsagt forsikre oss om at «vi fortsetter å se virkningen av at verden blir varmere».

Ja, for en lettelse! Den totale, uunngåelige klimakatastrofen er altså fortsatt på skinner. Puh!

Men det stopper ikke der: I sin desperate jakt på en krise, tyr de til de sedvanlige sidesporene. Hørte du om flommen i Pakistan og Kina? Eller brannene i Hellas og Skottland? Selvsagt gjorde du dét. For uansett hva som skjer av naturfenomener, så er det alltid en del av klimaprestenes dommedagsprofeti.

Det kan aldri bare være vær. Nei, det er alltid «klimaendringer».

Deres rapport om at temperaturen i juli 2025 var litt lavere enn de to foregående årene, og at vi endelig var under den magiske 1,5-gradersgrensen for en måned, er en nyhet som burde gi grunn til en viss optimisme. Men for klimaekstremistene er det bare nok en anledning til å rope ulv. Deres desperate jakt på katastrofen er så påfallende at folk flest gjennomskuer det.

Dette er ikke vitenskap. Dette er politisk propaganda som har gått seg vill i sine egne tvangstanker. Man kan ikke bygge en agenda på en evig, ustoppelig krise, og så forvente at ingen skal reagere når krisen tar seg en velfortjent pause.

Mange av oss ser hva dette er: et desperat forsøk på å beholde makt og påvirkningskraft i en tid hvor folk flest begynner å bli klimatrette og ser den åpenbare galskapen i det hele.