John Martin Johansen 
En gjennomgang av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet gårdsbruk i Norge er blitt kraftig redusert i løpet av de siste femti årene. Siden 1969 har tre av fire gårdsbruk lagt ned driften, noe som har preget landbruket og landets distrikter.
Ifølge SSBs statistikk har antallet jordbruksbedrifter i Norge blitt redusert med 75 prosent, fra 155.000 i 1969 til 37.600 i 2023. De siste årene har nedgangen vært på rundt 6000 gårdsbruk det siste tiåret, noe som tilsvarer at gjennomsnittlig mer ett gårdsbruk blir lagt ned hver eneste dag.
Strukturutvikling og modernisering
Nedgangen i antall gårdsbruk er en del av en langvarig strukturutvikling og modernisering av landbruket. Selv om antall bruk har falt dramatisk, har det totale jordbruksarealet i drift holdt seg relativt stabilt. Gjennomsnittlig jordbruksareal per gård har mer enn firedoblet seg i samme periode, fra 62 dekar i 1969 til 262 dekar i 2023.
Denne utviklingen, drevet av økt effektivitet, mekanisering og modernisering, har ført til at produksjonen per årsverk har økt betydelig. Til tross for at antall bønder har falt, har matproduksjonen i Norge holdt seg stabil eller økt i flere sektorer. Den største nedgangen har vært i produksjoner som svine- og fjærfenæring og blant dem som driver med potetdyrking.
Bekymring for distrikter og matberedskap
Nedleggelsen av gårdsbruk vekker bekymring for verdifull matjord som går ut av drift, og for konsekvensene for distriktskommuner. Norges Bondelag har tidligere uttalt at utviklingen gjør bygder sårbare når det er få produsenter igjen, og har understreket behovet for en aktiv landbrukspolitikk for å opprettholde jordbruk over hele landet. Dette er også knyttet til Norges matberedskap.
En del av landbrukspolitikkens mål er å opprettholde bosetning i distriktene, da primærnæringene er viktige for å holde liv i bygdene.
