Myndighetene ser ut til å være villig til å ta i bruk registrering av «vanskelige» barn helt fra barnehagealder. Det ser ut til at det skal opprettes registre slik at barna får en mappe som følger dem hele livet. Det frem går av en kort NTB-melding om «nye lover» fra 1. august.

* Fra og med 1. august får regjeringen hjemmel i opplæringsloven og barnehageloven til å etablere registre med personopplysninger om barn i barnehage og grunnskoleopplæring. Bakgrunnen er at regjeringen vil opprette to nasjonale registre med noen opplysninger om hvert enkelt barn, slik at det blir mulig å følge utviklingen deres over tid.

Registre med personopplysninger var tidligere et fy-ord. Han innføres det stille og rolig. Hva slags opplysninger er det registrene skal romme? Hva skal de to registrene gå ut på? Det skal bli mulig å «følge utviklingen deres over tid». Hva er det man skal følge med på og hvor lenge+

Dette rimer ikke med Arbeiderpartiets ansikt utad. Her legges det opp til et kontrollsystem med barn. Det betenkelige er at man ikke er åpen om hva systemet går ut på. Men det er naturlig å se det i sammenheng med en annen lov som trådte i kraft 1. august:

´* 1. august innføres de nye reglene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk eller vesentlig forstyrrer undervisningen til andre elever. Terskelen senkes.

– Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da regelendringen foreslått.

Det er naturlig å tenke seg at barn med asosial atferd vil bli registrert helt fra barnehagealder. Gitt uviklingen i skolen er det forståelig. Men her må det være full åpenhet og det opprettes nemnder som har full innsyn i «mappene» og som foreldre kan rette klager til. Hvis man lager et lukket system er et en oppskrift på overgrep.

Da går man fra et overtolerant system der alt går an og lærerne er maktesløse til et system hvor de vanskelige «merkes». Hva vil være balansen mellom tilbud og straff?

Det kan virke som om sosialdemokratiet er ved å utvikle en mørk side for å kunne hanskes med de store sosiale problemene deres politikk har skapt.

Det vil koste for mye politisk prestisje å innrømme at de må ty til overvåking og straff. Da heller gjøre ting i dølgsmål.

nbsp;