Mercedes-sjef Ola Källenius under en utstilling i Las Vegas den 6. januar 2020. Foto: Ross D. Franklin / AP / NTB.

Som de fleste andre europeiske bilmerker, sliter også Mercedes-Benz AG med dårlig lønnsomhet for tiden. I 2025 har omsetningen krympet fem prosent til 145,6 milliarder euro, eller rundt 1.700 milliarder kroner, mens resultat før renter og skatter falt med over 30 prosent sammenlignet med 2023 og lå på 13,6 milliarder euro, eller rundt 158 milliarder kroner.

2024 var heller ikke noe godt år, hvor driftsmarginen i personbil­virksomheten falt til 8,1 prosent av omsetningen før renter, avgifter og spesial­poster, noe som representerte en kraftig nedgang fra 12,6 prosent i 2023. Nå varsler toppsjefen Ola Källenius at konsernet skal kutte i produksjons­kostnadene med 10 % i år for å bremse fallet i lønnsomhet. Dette går naturligvis ut over aksjemarkedet, så utbyttet skal reduseres med én euro til 4,30 euro per aksje.

Ifølge konsern­ledelsen tjener Mercedes-Benz fortsatt bra med penger, men har blitt rammet av en hel bukett av problemer, hvor svikten i det kinesiske markedet presenteres som det største problemet. Eiendoms­markedet i Kina har vært ustabilt, og rikfolk har mindre penger. Derfor har særlig salget av luksusbiler som S-klasse sviktet der, samtidig som salget av elbilene fra Mercedes ikke har hatt noen suksess. I tillegg har problemer med tollsatser, lavere salgsvolum generelt og økende kostnader knyttet til effektiviserings­tiltak vært medvirkende til nedgangen.

Ingen kritikk av kostnads­drivende klima­politikk

Det konsernledelsen ikke nevner er de enorme kostnadene som EUs klima­politikk har påført Mercedes Benz AG. Etter at Paris-avtalen ble undertegnet i 2015, ble det klart at produksjon av drivstoff­biler skulle fases ut, og politikerne forlangte en rask overgang til elbiler. Dette førte til at Mercedes avduket konsept­bilen Generation EQ i 2016, og det første Mercedes-EQ-produserte kjøretøyet, EQC, ble lansert i 2019.

I 2021 kunngjorde Mercedes-Benz planer om å bli helelektrisk innen 2030, i det minste der markedet tillater det. I 2022 slo selskapet fast at de ville lansere batteri­biler i alle segmenter, og i år har Mercedes-Benz annonsert at de planlegger å lansere tre elektriske arkitekturer for en helelektrisk fremtid. Men det er et skjær i sjøen:

Å produsere batteribiler krever vesentlig større mengder natur­ressurser, og er opp mot 40 prosent dyrere å produsere enn drivstoff­biler – noe som også gjør salgsprisen vesentlig høyere, uten egentlig å gi noen åpenbare fordeler i retur – foruten rask akselerasjon og et dyrkjøpt miljøimage.

Dette har aldri vært nok til å få salget til å ta av slik vi ser i annerledes­landet Norge. Som et av de eneste land i verden har myndighetene gjort elbiler «billige» med enorme avgiftskutt, og tilsvarende avgifts­økning for drivstoff­biler, og da ser batteribiler billige ut. I tillegg sliter bilindustrien i Europa med manglede lade­infrastruktur, høye strømpriser, og høyfarts­motorveier hvor elbiler er lite egnet.

Blandede signaler om fremtiden

Til sammen har dette skapt høyst forutsigelige problemer for salget av elbiler i resten av Europa, og også Mercedes er rammet av en etterspørsel etter elbiler som aldri har nådd opp til de politiske forventningene. Selv andelen av plug-in-hybrider ligger relativt flatt på rundt 20 prosent av markedet. Dette kan ikke fortsette, for som sa Mercedes-sjef Ola Källenius sa til investorer på selskapets resultatmøte:

– Å kunstig prøve å nå tallet ved å presse produkter inn i markedet gir ikke mening.

Det var litt merkelig å komme på først nå – ti år etter at vedtaket ble gjort. Signalet selskapet sender nå er at de må «tilpasse seg endret etterspørsel etter elbiler». Dette er ikke sant. Etter­spørselen etter elbiler har alltid vært lav. Den var bare høy i matematiske modeller. Uansett så har Mercedes Benz redusert planene om at 50 prosent av salget skal være enten elektrisk eller plug-in hybrid i år, men forskyver heller denne ambisjonen til andre halvdel av tiåret. De vil også satse videre på forbrennings­motorer «godt inn i 2030-årene».

Etterspørselen etter batteri­biler var et fantasi­foster i politiske kretser, som har lovpålagt europeiske bilfabrikker og gjøre et skifte til å produsere elbiler. Dette skal virkelig­gjøres uten fleksibilitet. EU-politikerne vil fortsette å tvinge frem produksjon av batteri­biler, men problemet? De kan ikke tvinge folk til å kjøpe dem. Dette er bilprodusentens problem, og den skvisen er det ikke bare Mercedes Benz som har havnet i. Samtlige europeiske bilmerker har møtt samme muren.

Mercedes sier ja til mer klimapolitikk

Mercedes-sjefen er likevel ikke kritisk til den politiske inngripen i markedet, og selskapet hevder seg fortsatt dedikert til det grønne skiftet, elektrifisering og utslippskutt som politikerne forlanger. Så blir det spennende å se hvordan avviklingen av utslippskrav og klimamål i USA vil slå ut for resten av verden.

Sannheten er nok at styrerommet i Mercedes Benz ikke vet sine arme råd, siden alt av ramme­betingelser er snudd på hodet, og ingen vet hva politikerne eller bilkjøperne vil gjøre fremover. Mercedes Benz er imidlertid en inter­nasjonal bilgigant med store finansielle muskler, og det er ingen fare for at konsernet går konkurs.

Det samme kan man ikke si om mindre bilprodusenter som Volvo, Jaguar og Maserati.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!