Storbritannias import av gass har økt kraftig etter at energiminister Ed Miliband stengte produksjonen i Nordsjøen, noe som har ført til et kraftig fall i produksjonen.

Miliband vil som kjent redde verden med et mål om Net Zero (metto nullutslipp). Men det virker som at resultaltet blir netto null energi og en økonomisk krise.

Nye tall viser at importen økte med 20 prosent mellom januar og mars, samtidig som gassproduksjonen i Nordsjøen falt med 6,9 prosent. Dette er trolig påvirket av har energiministeren forbud mot ny boring, som begynner å få effekt.

Keir Starmer og Miliband innfører en ekstra skatt på 78 prosent på olje- og gassinntekter fra Nordsjøen for å stanse ny boring, noe USAs president Donald Trump kritiserte for noen dager siden på sin Truth Social-side:
«Olje i Nordsjøen er en SKATTEKISTE for Storbritannia. Skatter og avgifter er imidlertid så høye at det ikke gir noen mening. De har i praksis fortalt borere og oljeselskaper at ‘vi vil ikke ha dere’».

Etterspørselen etter gass er fortsatt sterk, og forbruket økte med 8,5 prosent i de kalde månedene i vinter. Dermed måtte britene skru på sine foraktede gasskraftverk, akkurat som tyskerne redder miljøet ved kullkraft.

Claire Coutinho, skyggeenergiminister fra Det konservative parti, sa:

– Labours planer om å stenge Nordsjøen når vi kommer til å trenge gass i flere tiår, er ren økonomisk galskap.
Ingen andre land gjør dette. Det vil bare gjøre oss mer avhengige av utenlandsk import.

Mike Tholen fra Offshore Energies UK, som representerer den britiske olje- og gassindustrien, sa at Storbritannia vil trenge gass i flere tiår fremover, både til oppvarming av boliger og til å produsere elektrisitet når fornybare energikilder svikter.

– Storbritannia trenger et mangfoldig energisystem som tilbyr flere valgmuligheter. Vind vil utgjøre en økende andel av energimiksen, men ustabiliteten vil fortsatt være et problem som gasskraft vil kunne løse som reserve.

Vindkraft bidrar ikke noe særlig. Produksjonen fra britiske vindkraftanlegg, som raserer naturen, falt med 13 prosent i løpet av de første tre månedene av året. Storbritannia var minst én gang nær strømbrudd.

Richard Tice, energitalsperson for Reform UK, er kritisk:

– Til tross for ekstra investeringer i vindkraft og milliarder i subsidier, falt vindkraftproduksjonen med 13 prosent i løpet av vinteren. I tillegg førte regjeringens politikk til at vi produserte mindre gass fra Nordsjøen, slik at importen økte kraftig. Dette er økonomien i et galehus.

Labour-regjeringen bruker milliarder av pund de ikke har på energi som ikke eksisterer. De kan bli sittende fire år til, og fortsetter dette kan de gjøre ubotelig skade på det en gang så stolte landet. Planen er klar:

Omtrent 180 av Storbritannias 280 olje- og gassfelt forventes å stenge innen 2030 som følge av den forrige regjeringens ekstra skatter og Milibands forbud mot ny boring.

Derfor må britene importere gass, og Norge er den største leverandøren. Både norske og britiske politikere lever jo med en merkelig tro på at å flytte på gassen før man brenner den redder det globale klimaet.

Milibands drøm om netto null er kun en våt drøm, og begynner å få helt ville konsekvenser. Som The Telegraph skriver om hvordan leverandører av energi skal kreve ulik pris fra ulike briter:

Tidligere i år argumenterte Jonathan Brearley, administrerende direktør for Ofgem, for en «progressiv fakturering». På vanlig norsk betyr det at de med middels inntekter må betale enda mer for det økende antallet arbeidsledige eller personer med lavere inntekter. Illegale migranter slipper selvsagt unna alt.

Det er ikke engang klart hvordan dette skal være mulig, siden energileverandørene ikke kjenner inntektene til dem som betaler regningene. Foreslår Ofgem virkelig at energileverandørene skal få myndighet til å kikke i husholdningenes bankkontoer og deretter justere regningene deres deretter?

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!