Pål Morten Borgli, stortingskandidat for FrP i Rogaland, vil droppe kravet om å mate kyr med metanhemmere. Leder av Rogaland Bondelag mener at dét vil være å løpe fra klimaansvaret.

– Det er greit å forske på ting, men dette er for mye tukling med naturen. Det blir dyrere og gir mer arbeid for hardtarbeidende bønder, det gjør noe med sluttprisen for forbrukeren, sier Borgli til Stavanger Aftenblad.

– Utslipp fra levende vesen er en del av skaperverket. Vi må roe ned, det er så mye annet som er viktigere for bønder og forbrukere.

Satsingen på å redde klimaet ved å gi tilskuddet Bovaer til storfe for å redusere metanutslippene møter stor motstand over hele Norge, også på Jæren i Rogaland.

Metangass dannes i fordøyelsessystem til kyrne, i vomma. Ifølge eksperter slipper kyrne ut 98 prosent av metangassen ved raping.

Bondeektepar på Jæren gjør opprør mot metan­hemmere

Prosjektet er et av tiltakene for å nå målene i klimaavtalen mellom landbruket og myndighetene. Målet er at all norsk melk skal produseres med fôrtilskudd som reduserer metanmengdene innen 2030.

I årets jordbruksoppgjør blir det tatt sikte på å bruke metanhemmere til melkekyr fra 2027. I avtalen blir det lagt opp til at dette skal bli et krav for å kunne motta husdyrtilskudd, men med enkelte avgrensninger.

Dette vil Borgli reversere.

– Vi må gjøre det enklere for norske bønder. Dette er kostbare symboler som må ryddes vekk omgående, om vi får en ny regjering.

– Metanhemmere er effektivt

Rogaland bondelag virker mer interessert i å lytte til klimahysterikere i Brussel og FNs hovedforsamling i New York City enn sine egne bønder, som de egentlig skal representere.

Leder av Rogaland bondelag, Ståle Hustoft, sier til Aftenbladet at bøndene, som følge av klimaavtalen, har plikt til å følge opp kravene om å redusere utslipp av klimagasser.

– Klimakrisen er her, og vi i jordbruket er nødt til å gjøre tiltak. Vi har en klimaavtale hvor vi har forpliktet oss til å kutte utslippene med 5 millioner tonn CO₂ innen 2030. Uten bruk av metanreduserende fôrmidler vil vi ikke nå klimamålene, og vi ligger allerede dårlig an, sier Hustoft.

– Den sikreste måten å kutte i utslippene på, ville vært å kutte i produksjonen, men det er ingen gangbar vei.

Hustoft antyder at det mest effektive klimatiltaket for landbruket hadde vært å redusere produksjonen av mat, uten at han direkte anbefaler en slik løsning. I dagens klima skulle det ikke overraske om dette snart blir et uttalt krav fra de ivrigste klimaaktivistene.

Bondelagets leder mener utspillet til Borgli er urealistisk, siden dette vil være et brudd på Paris-avtalen, som Norge fortsatt klamrer seg fast til, selv om USA og stort sett hele Afrika, Asia og Midtøsten totalt ignorerer de erklærte målene fra avtalen.

Paris-avtalen ble endelig vedtatt under FNs klimatoppmøte i Paris i desember 2015  og undertegnet i april 2016.

– Dette er et typisk FrP-utspill, og politikerne må få lov til å mene det de vil. Dette er ikke et påfunn fra landbruket, men en del av Norges forpliktelse overfor Paris-avtalen. Vi kan ikke bare løpe fra dette, sier Hustoft.

– Klimaendringene er ikke lenger en teori, men de er her nå. Vi opplever allerede mer tørke, mer nedbør og mer ekstremvær.

Mer tørke og mer nedbør samtidig, altså. En interessant kombinasjon, ved første øyekast.

Hustoft sier at det ikke er noen tvil om at Bovaer er trygt å bruke. Men her strides de lærde: Flere eksperter mener at det er forsket altfor lite på konsekvensene av metanhemmere for både husdyr og mennesker.

Flertall på Stortinget for tvang

Det er et klart flertall på Stortinget for at bruk av metanhemmere skal bli et krav som stilles til norske bønder som ønsker å levere sin produksjon til Tine. At Høyre støtter dette kravet, er neppe overraskende for mange.

– Høyre støtter landbrukets klimaarbeid, men foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 6 millioner kroner til mer kunnskapsinnhenting om metanhemmere. Dette forslaget ble nedstemt, sier Margret Hagerup, stortingskandidat for Høyre i Rogaland.

Men at selveste bondepartiet, altså Senterpartiet, støtter innføring av krav om bruk av metanhemmere, er kanskje én av grunnene til at de gjør det dårlig på meningsmålingene.

Geir Pollestad (Sp) viser til klimaavtalen som Solberg-regjeringen (FrP, H, V og KrF) inngikk sammen med organisasjonene i jordbruket i 2019, som sier at jordbruket skal kutte utslipp.

– Senterpartiet godtar ikke avgift på matproduksjon. Det vil vi stå fast på, og da har også jordbruket pekt på å redusere utslipp gjennom fôr som gir mindre utslipp.

– Det er ikke slik at metanhemmere er farlig for verken dyr eller folk. Det er viktig at kunnskap om dette kommer fram, sier han.

Men som sagt: Ikke alle er enige i at måten å redde verden fra den lenge varslede klimakrisen på, er å tukle med naturens gang i husdyrene våre og maten vi spiser.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!