Ifølge Klassekampen deltok 30 land i den såkalte Haag-gruppen på det hastig sammenkalte møtet onsdag. Fra Norge deltok en diplomat fra ambassaden i Bogotá.

I slutterklæringen fra møtet heter det at «æraen med straffrihet» for Israel «må ta slutt», samt at folkeretten må håndheves gjennom «umiddelbar innenrikspolitikk og lovgivning».

Tolv av landene forpliktet seg til umiddelbart å innføre seks straffetiltak mot Israel som følge av landets krigføring på Gazastripen og Vestbredden, og det er ventet at flere av de øvrige landene vil følge etter i løpet av september.

Undertegnet ikke

Norge undertegnet ikke slutterklæringen i Bogotá, men det skyldtes at Norge bare hadde observatørstatus på møtet, opplyser statssekretær Andreas Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet.

– Samtidig vil Norge fortsette å gjøre det vi kan for å bedre situasjonen i Palestina, med respekt for folkeretten som bunnplanke, sier han til NTB.

– Det er viktig for alle land at verden styres av felles regler. For Norge finnes det ikke noe alternativ. Derfor har vi vært tydelige på hvilke regler som gjelder – og at de må følges. Å okkupere andre land og bevisst bombe sivile er ulovlig, enten det foregår i Ukraina eller i Palestina. Bruddene vi ser på folkeretten i Gaza er helt uakseptable, sier han.

Forhindre våpenleveranser

Blant de umiddelbare tiltakene som flere land nå har forpliktet seg til, er stans i all overføring av våpen, ammunisjon, militært drivstoff og annet relatert utstyr til Israel.

Skip man mistenker har militært utstyr til Israel i lasten, vil bli nektet anløp.

Norge har alt innført forbud mot våpeneksport til Israel, men det omfatter ikke våpen og ammunisjon produsert ved norske fabrikker i USA.

Før møtet i Bogotá opplyste Kravik at regjeringen nå er i ferd med utrede og innføre et forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.

Åpner for å straffeforfølge

Landene som undertegnet avtalen i Bogotá, forplikter seg også til «å sikre ansvarliggjøring for de mest alvorlige bruddene på folkeretten gjennom grundige, upartisk og uavhengig etterforskning og straffeforfølgelse på nasjonalt eller internasjonalt nivå».

De forbeholder seg også retten til universell jurisdiksjon. Det innebærer blant annet at israelske statsborgere kan bli straffeforfulgt for krigsforbrytelser begått i Palestina.

Norge og en rekke andre land har tidligere utøvd universell jurisdiksjon og reist krigsforbrytersaker mot andre lands statsborgere.

– Verdsetter ambisjonene

Norge deler Haag-landenes vurdering av at situasjonen er alvorlig, verdsetter ambisjonene bak dette initiativet, og vil fortsette å arbeide for ansvarliggjøring, selv om vi ikke vil slutte oss til erklæringen fra møtet, opplyser Kravik.

– Norge har også innført en rekke nasjonale tiltak: veiledning for næringslivet, målrettede restriksjoner og tilpasning til EUs sanksjoner, sier han til NTB.

– Vi er sterke i vår støtte til de internasjonale domstolene, og vi har bidratt til prosessene i ICJ. Norge vil fortsatt insistere på at staters forpliktelser etterleves, slik vi gjorde da vi i september i fjor var medforslagsstiller til resolusjonen i FNs hovedforsamling som krevde etterlevelse fra Israel og tredjeland, sier Kravik.

– Uforståelig

SV reager på at Norge ikke undertegnet avtalen om å innføre umiddelbare sanksjoner mot Israel.

– Det er uforståelig at Norge ikke skrev under på avtalen etter Haag-gruppemøtet i Colombia, sier partiets nestleder Marian Hussein.

– Hvordan kan Norge snakke om fred og en tostatsløsning, samtidig som vi nekter å støtte krav om å stanse våpenflyt til en okkupasjonsmakt, spør hun.

NTB-Alexander Vestrum og Nils-Inge Kruhaug