Tysk politi har sperret av området for terrorangrepet på julemarkedet i Magdeburg natten til 21. desember 2024. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB.

I Tyskland sliter både sikkerhets­myndig­het­er og forskere med å identifisere hvem som er potensielle attentat­menn.

Ved flere angrep i de senere årene har ikke gjernings­mannen hatt en klar ideologisk profil som svarer til velkjente kategorier, går det frem av en bredt anlagt undersøkelse som Mittel­deutscher Rundfunk (MDR) har utført.

Radikaliserings­prosessen er i flere tilfeller individuell, og motivene – foruten personlig misnøye – er uklare, og dette kompliserer sikkerhets­myndig­het­enes jobb med å prøve å forutse hvem av de mange som viser truende eller urovekkende adferd, som til syvende og sist utgjør en reell trussel, konkluderer den regionale tyske allmenn­kring­kasteren.

Angrepet mot julemarkedet i Magdeburg i desember 2024, der seks mennesker ble drept og 300 skadet da saudi­araberen Taleb Abdulmohsen pløyde seg gjennom folke­mengden med en bil, anses som et emblematisk, men ikke unikt tilfelle.

Abdulmohsen var straffedømt og hadde kommet med trusler, men var likevel ikke på sikkerhets­myndig­het­enes radar i den grad at de kunne ha forhindret angrepet i Magdeburg. Grunnen synes å være at han ikke fremstod som en klassisk islamist, og at man i fravær av en klar ideologisk motivasjon ikke klassifiserte saudi­araberen som farlig nok.

Så hvor mange anses som farlige nok?

En talsperson for det føderale kriminal­politiet kunngjorde i juni at det for øyeblikket anser 561 personer som truende. Disse er spredt over fenomen­-områdene venstre­orienterte, høyre­orienterte, utenlandske ideologier og andre.

På en henvendelse til innenriks­departementene i de 16 delstatene har noen av dem svart med konkrete tall. Bayern skriver for eksempel at 43 personer var kategorisert som en trussel ved utgangen av april. I Nordrhein-Westfalen ble 205 personer ansett som trusler ved utgangen av mars.

Spørsmålet er hvem de risikerer å overse med metodene de jobber etter. Hvor mange farlige personer, særlig blant sosialt isolerte individer, blir oversett? I Tyskland er dette nå blitt et politisk tema.

«Den føderale strukturen og de ulike definisjonene av farlige personer er et stort problem», kritiserer Konstantin von Notz, politiker for De Grønne og medlem av Forbunds­dagens innen­riks­komité. Det er enda mer komplisert på europeisk nivå. «De ulike sikkerhets­myndighetene kan ikke bli enige om hvem som er farlige og på hvilken måte.»

En østerriksk professor antyder at personlig misnøye kan finne sitt uttrykk i en radikalisering som i sin natur er vag:

«Vi snakker her om en personlig krenkelses­ideologi», forklarer Florian Hartleb, professor ved Modul-universitetet i Wien. «Det betyr at det her er snakk om radikaliserings­prosesser som springer ut av personlige frustrasjoner, personlig misnøye, men som også er knyttet til politisk radikalisering.»

I løpet av sine undersøkelser kommer MDRs reportere selv over en person som fremstår som truende, en bekjent av Magdeburg-terroristen identifisert som Ahmed A. – også han saudiaraber.

43-åringen uttrykker forståelse for lovbruddet: «Det var en hevnaksjon av personlige grunner. Alle som hadde opplevd det samme som Taleb, ville hevnet seg på samme måte.»

Ahmed A. ble kjent med Abdulmohsen, som også kommer fra Saudi-Arabia, via Twitter, forklarer han i et intervju med MDR Investigativ: «Han skrev mot islam eller om ateisme. Det var dette temaet som førte oss sammen», sier Ahmed A. Abdulmohsen, og som «viste ham veien til visum og billett.»

Abdulmohsen følte seg forfulgt, sier Ahmed A. – av myndighetene, av samfunnet. En oppfatning han selv også har: «Inntil nylig led jeg for eksempel under myndighetenes korrupsjon. De fører krig mot deg bare fordi du er saudiaraber.» Angrepet var derfor en hevnreaksjon.

Er han en posør eller en alvorlig trussel? spør MDR om mannen som kort etter intervjuet går under jorden.

De rekker å nøste opp hans forhistorie: Ahmed A. kom til Tyskland i 2017, søkte om asyl og fikk straks avslag. Som nesten alle andre med avslag ble han ikke deportert, og i årene etterpå begår han flere lovbrudd – i oktober 2022 et overfall. I mellomtiden har en domstol beordret utlendings­myndigheten til å anerkjenne ham som flyktning.

Ahmed A. føler seg diskriminert og urettmessig anklaget. Han sender en talemelding: «De kaster mer og mer bensin på bålet.» Det han åpenbart mener, er at han ser på straffesaken som bare det neste eksempelet på statlig vilkårlighet.

Her er det hevn snarere enn ideologi som er den viktigste faktoren, fremhever atter en annen forsker:

Hans Goldenbaum er islamforsker og radikaliserings­forsker fra Halle. Han har utarbeidet en ekspert­rapport om Taleb Abdulmohsen, gjernings­mannen bak angrepet i Magdeburg. Når han ser på intervjuet med Ahmed A., gjenkjenner han paralleller: «Tanken om hevn er veldig sentral her. Det er faktisk det som forbinder dette angrepet med angrepet i Magdeburg.» Hevn skulle tas mot staten, dens institusjoner og den tyske befolkningen.

Det er antakelig dette Abdulmohsens angrep i Magdeburg handlet om. En bredere politisk eller ideologisk kontekstualisering mangler også. «Poenget her er: Jeg kom til Tyskland og opplevde den tyske staten som noen som forfulgte, såret og krenket meg personlig. Og det ønsker jeg å ta hevn for», sier Goldenbaum.

Da Ahmed begynte å oppføre seg truende, fikk han beskjed om å erklære at han skulle slutte med det:

«Jeg har truet alle myndighetene», hadde Ahmed A. sagt. «Jeg kommer til å brenne ned byen og alle i den.» Han fikk da beskjed om at dette var en trussel mot sikkerheten, og måtte skrive under på en erklæring om at han ikke ville sette trusselen ut i livet. «På den annen side fikk jeg ikke rettighetene mine. Flyktning på gaten, hjemløs.»

Det er umulig å avgjøre om han er farlig, sier Goldenbaum:

«I hans tilfelle kan vi si at han kanskje gjør noe om tre måneder. Det kan være at han gjør noe i morgen. Det kan også være at han ikke gjør noe i det hele tatt.»

Ahmed A. er under overvåkning, men er ikke etterlyst, oppgir tyske myndigheter til MDR.

Den tyske allmenn­kring­kasteren berører ikke et spørsmål som ligger i luften: Kan Tyskland ha importert mange mennesker som av en eller annen grunn er ekstra tilbøyelige til personlig misnøye?

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!