Planene om et nytt vindkraftverk på Moifjellet i Bjerkreim kommune i Rogaland vekker stor bekymring blant lokale hytteeiere.

De frykter betydelige verditap på eiendommene sine, og deres anslag avviker markant fra utbyggers egne rapporter om verdifall. Prosjektet kan bli det første vindkraftverket på land i Norge som får konsesjon etter seks års full stopp i utbygginger.

Statkraft planlegger å bygge 38 vindturbiner, hver på 200 meter, over et område på mer enn 16 kvadratkilometer.

Hytteeier Odd-Geir Rosland, hvis familiehytte fra 1960 ligger i det berørte området, uttaler til NRK at han har forståelse for tidligere utbygginger, men at dette prosjektet vil ta «det siste som er att av naturlandskap her».

Ifølge Statkrafts rapport, utarbeidet av Oslo Economics, er det estimerte verditapet for boliger som både får økt støy, skyggekast og utsyn til turbinene, satt til mellom 20 og 26 prosent. For eiendommer som påvirkes mindre, anslås verditapet til mellom 3 og 26 prosent. Rapporten, basert på en Delphi-undersøkelse og vurderinger fra lokale meglere, påpeker at det vil være variasjoner innenfor kategoriene.

Rosland mener imidlertid at Statkrafts anslag er for lave. Hans egen verdivurdering, utført av Eiendomsmegler 1 i nabokommunen Gjesdal, konkluderer med at hyttas verdi kan halveres – altså et tap på 50 prosent. Megler Anette Egeland Bråtveit, som gjennomførte vurderingen for Rosland og har erfaring med salg nær vindparker, finner generelt Statkrafts vurderinger «forsiktige» og opplever stor skepsis hos folk når det gjelder vindmøller.

Lokalpolitisk behandling og økonomiske insentiver

Bjerkreim kommune skal nå ta stilling til planene, som kan gi kommunen inntekter på inntil 50 millioner kroner årlig fra vindparken. Ordfører Tone Vaule (Ap) sier at saken er omfattende og vil bli behandlet grundig. Hun har oppfordret Rosland til å sende inn dokumentasjon for sine påstander om feil i Statkrafts tall, noe Rosland allerede har gjort.

Prosjektet vil ramme 28 boliger med skyggekast og støy, 83 boliger med økt støy, og nesten 500 boliger vil få utsyn til turbinene. Totalt 111 eiendommer blir definert som hardest rammet.

Statkraft, ved prosjektleder Andreas Stokke, sier at de har brukt fagfolk og fulgt krav i alle utredninger, og har hatt fokus på å være åpne og transparente. Stokke bekrefter at de har registrert den avvikende meglervurderingen for Roslands hytte. Han legger til at det er vanlig å vurdere avbøtende tiltak eller innløsning for dem som rammes aller hardest, men Rosland har ikke fått tilbud om dette.

Prosjektet må også få konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). En tidligere plan for vindkraft i samme område ble stoppet i 2012 grunnet hensyn til fuglelivet.

Statkraft mener at de denne gangen har tatt bedre hensyn til fuglelivet.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!