Yoweri Museveni stiller til valg for en ny presidentperiode. Han har allerede sittet i 40 år, og liberale globalister liker ham stadig mindre. Norge reduserer nå bistanden drastisk. Det er ingen tvil om at Museveni lider av regjeringsslitasje. Han farer hardt frem mot opposisjonen. Men på slutten av en lang NTB-harang om hvor ille Musevenis styre er, kommer det frem at landet har hatt det bra under hans ledelse.

Aukrust er ikke den første norske statsråden som har uttrykt dyp bekymring over menneskerettssituasjonen under Museveni, noe tidligere utenriks- og utviklingsministre også har gjort opp gjennom årene.

Samtidig har de kunnet konstatere at Uganda under den stadig mer autoritære presidenten har vært et av Afrikas mest framgangsrike land.

Den forventede levealderen har ifølge FN økt fra 45 til 68 år siden Museveni overtok, og andelen som lever under fattigdomsgrensa, er kraftig redusert.

Dette ga i mange år Museveni tilnavnet «Vestens yndling» i Afrika, noe The Guardian påpekte for snart 30 år siden.

– Fordi han har innført markedsøkonomi i Uganda, har han blitt Vestens yndling, skrev avisa. I dag er bildet av Museveni et annet.

– Norge vil fortsette å ta opp menneskerettighetssituasjonen med ugandiske myndigheter, ikke minst i tiden fram mot valget i 2026, sier Aukrust.

Det kan være en annen grunn til at Aukrust og norsk presse ikke liker Museveni: Han misliker ikke LHBTQ-ideologien. Og dét gjør man ikke ustraffet. Han har også gått hardt frem mot homofile, hvis man skal tro nyhetene. Men det må sees opp mot forholdene i andre afrikanske land. I Nairobi skyter politiet demonstranter.

Hvis Museveni har klart å heve levestandarden, betyr det at han har klart å holde korrupsjonen i sjakk.

Yoweri Museveni, som har ledet Uganda halve livet, ønsker gjenvalg. – Jeg er dypt bekymret for menneskerettssituasjonen i landet, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Helt siden Yoweri Museveni, i spissen for NRA-geriljaen, grep makten i Uganda i 1986, har den tidligere etterretningsoffiseren styrt landet. I dag er 80-åringen en av Afrikas lengstsittende ledere.

Forrige helg varslet han at han nok en gang akter å stille til gjenvalg. I januar kan han sikre seg en sjuende periode ved makten.

– Jeg har uttrykt min interesse for å stille som presidentkandidat for regjeringspartiet NRM, skrev han på X.

Opposisjonen i landet blir i stor grad forfulgt og kneblet, noe blant andre Human Rights Watch dokumenterer i sin siste årsrapport.

International Crisis Group tegner også et dystert bilde av Musevenis stadig mer autoritære styre, noe som også rammer personer innen hans eget parti, NRM.

Parlamentarikeren Barnabas Tinkasiimire ble nylig hentet av sikkerhetsstyrker etter å ha kritisert Museveni, og ble ifølge avisen Daily Express funnet forslått og med tydelige tegn på tortur dagen etter.

Bortført og fengslet

En av dem som har utfordret Museveni i flere valg, Kizza Besigye, sitter nå ifølge Amnesty International fengslet etter å ha blitt bortført av ugandiske agenter i Kenyas hovedstad Nairobi i 2024.

Tidligere i år ble han ifølge BBC tiltalt for landsforræderi.

Opposisjonslederen Robert Kyagulanyi, bedre kjent under artistnavnet Bobi Wine, er også pågrepet en rekke ganger opp gjennom årene. I september i fjor ble han ifølge sitt eget parti skutt av politiet, men overlevde.

43-åringen fikk ifølge det offisielle resultatet 35 prosent av stemmene under presidentvalget i 2021, men opposisjonen hevdet at fusk og trusler fratok ham seieren.

– Autoritær

Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge tegnet et bilde av Museveni som en stadig mer autoritær leder, og har dokumentert grove brudd på menneskerettighetene i landet.

– Menneskerettighetssituasjonen fortsetter å forverres under president Yoweri Museveni, slår Human Rights Watch fast.

Regimekritikere blir forfulgt, trakassert og fengslet, uavhengige organisasjoner forbys, og homofili kan fengsles på livstid. I enkelte tilfeller benyttes også dødsstraff, konstaterer Amnesty International.

Museveni har flere ganger gjort det klart at Uganda klarer seg uten vestlig bistand, senest i en tale i mars i år, da USA varslet bistandskutt.

– Dypt bekymret

Norge stengte sin ambassade i Kampala i fjor, men viderefører bistanden til landet.

– Vi har notert oss at president Museveni har indikert ønske om å fortsette i en ny mandatperiode og å stille som kandidat i presidentvalget i januar 2026, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til NTB.

– Jeg er dypt bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Uganda, sier han.

Milliarder i bistand

Siden Museveni kom til makten, har Uganda fått nesten 10 milliarder kroner i norsk bistand, ifølge Norad.

– Norsk bistand bidrar blant annet til matsikkerhet, jenters utdanning, kvinners rettigheter og deltakelse i freds- og sikkerhetsinnsats, energitilgang for utsatte grupper og ivaretakelse av flyktninger og deres vertssamfunn, opplyser Aukrust.

I år ligger det an til en kraftig reduksjon i bistanden, fra 306 millioner kroner i fjor til drøyt 180 millioner, viser foreløpige tall fra Norad.

– Norsk bistand til Uganda kanaliseres i all hovedsak gjennom sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner, ikke ved direkte samarbeid med ugandiske myndigheter, understreker Aukrust.

– Ikke minst er innsatsen for å styrke sivilt samfunn viktig for å fremme demokrati og menneskerettigheter. Denne støtten er særlig viktig når demokrati og menneskerettigheter er under press, sier han.

Stengte norskstøttet fond

I 2021, få dager etter at Museveni var gjenvalgt for sin sjette presidentperiode, krevde han at det norskstøttede demokratifondet Democratic Governance Facility øyeblikkelig måtte stanse sin virksomhet.

I et brev til Ugandas finansminister, gjengitt av en rekke medier , anklaget Museveni fondet for «å undergrave» hans styre «under dekke av å fremme godt styresett».

Fondet var opprettet ti år tidligere for å koordinere europeiske lands støtte til organisasjoner som arbeidet for demokrati, godt styresett, menneskerettigheter og korrupsjonsbekjempelse.

Museveni angret senere og ga fondet tillatelse til å starte opp igjen, men kun under forutsetning av at hans egen regjering fikk være med på å bestemme hvilke organisasjoner fondet skulle støtte. Det sa giverlandene nei til. (NTB)

Helt til slutt har NTB hektet på at landet har vært fremgangsrikt. En mer objektiv journalistikk ville turt å spørre om ikke dette reiser noen interessante problemstillinger som gjelder bistanden til Afrika: Skal styresmaktene følge Vestens woke-ideologi for å få bistand? Er dét viktigere enn befolkningens interesser?