I dag har jeg sendt et åpent brev til 176 politikere samt 93 journalister, redaktører og USA-eksperter i norske medier, for å rette søkelyset mot et medieproblem som etter mitt syn er både alvorlig og dypt foruroligende.

Brevet handler om den systematiske og ensidige dekningen av USA, særlig under Donald Trump, som etter min vurdering har bidratt til frykt, forakt og et voksende hat mot det som fortsatt er Norges nærmeste og viktigste allierte. Jeg venter nå på svar, og vil publisere disse fortløpende her på Document.

Til politikere, redaksjoner og redaktører i norske medier: NTB og mediers USA-dekning sprer frykt og hat. Politikere og redaktører må ta ansvar

Jeg skriver til dere som både norsk statsborger og bosatt i USA for å rette søkelyset mot et dyptgående og alvorlig problem i Norge når det gjelder dekningen av USA, særlig nå med Donald Trump tilbake i Det hvite hus.

Som et konkret eksempel viser jeg til en nylig NTB-artikkel, Drømmen om Amerika falmer, som ikke bare gjengis ukritisk av norske redaksjoner, men også setter tonen for store deler av medienes dekning av forhold i USA anno 2025. Min egen erfaring er at jeg ikke kjenner meg igjen i det Amerika dere formidler til publikum. Det er svik mot amerikanerne og det norske folket.

Jeg skriver dette brevet uavhengig og på eget initiativ, ikke etter oppdrag fra redaksjonen i Document.no, hvor jeg er tilknyttet. Dette er et personlig engasjement jeg kommer til å forfølge videre, inntil det reises en reell og offentlig debatt om hvordan mediene dekker USA, og hvorfor denne dekningen så ofte skaper mistenksomhet, frykt og forakt i den norske befolkningen.

Dette er ikke en påstand tatt ut av løse luften. I en meningsmåling publisert av VG i forbindelse med en artikkel om Emma Ellingsen, som frykter å reise til USA, svarte hele 55 % at de ikke ville reist til USA. 18 % svarte «ikke nå», og bare 22 % svarte «ja». Over 63.000 mennesker deltok i avstemningen.

Jeg viste til denne målingen i et nylig brev til den amerikanske ambassaden i Oslo, der jeg uttrykte bekymring for hvordan mediebildet påvirker nordmenns reiselyst og holdninger til en av Norges nærmeste allierte.

Jeg har selv sett hvordan mediedekningen skaper ubegrunnet frykt: En nær slektning av meg som har reist til USA i flere tiår, valgte å droppe årets reise, utelukkende fordi han var blitt redd for innreisekontrollen. Grunnlaget var medieoppslag i Norge om personer som ble nektet innreise. Det han ikke visste, og som pressen unnlot å nevne, var at mange av disse sakene gjaldt narkotikabruk, feil visum eller forsøk på å jobbe ulovlig i landet.

Vedlagt følger en grundig gjennomgang av påstander og vinklinger i NTBs artikkel, sammen med konkrete spørsmål til dere og sammenligninger med situasjonen i Norge, et land som på mange områder sliter med lignende utfordringer som USA, som dere ikke dekker med samme nåløye.

Jeg ber dere lese gjennomgangen nøye.

Dette handler ikke om å forsvare Donald Trump. Det handler om redelighet i journalistikken, og om en mediebransje som i økende grad fremstår som aktivistisk snarere enn opplysende.

Men det finnes også en langt mer alvorlig side: Når statlig nyhetsformidling og store redaksjoner bidrar til et ensidig og forvrengt bilde av USA, skaper det ikke bare feilinformasjon. Det nører også opp under en voksende forakt, og i enkelte tilfeller direkte hat, mot det som fortsatt er Norges viktigste allierte. Det burde bekymre både mediene og landets politikere.

Jeg ber særlig politikerne om å ta dette på alvor. At over halvparten av de mer enn 60.000 respondentene i VG-undersøkelsen ikke engang ville vurdere å besøke USA, og bare 22 % svarte med et sikkert «Ja», er et direkte resultat av mange års uopphørlig skremselspropaganda i norske medier, en kampanje som nå har blusset opp igjen etter Donald Trumps retur. Dette er ikke bare et PR-problem. Det er et diplomatisk problem og et sikkerhetsproblem. Norske medier forsøker å reise tvil om hvorvidt USA vil komme Norge til hjelp i en krisesituasjon. Hvorfor hamrer de da uavlatelig på forholdet. Forstår de ikke at de gambler med Norges sikkerhet?

Jeg håper på svar og kommentarer, og disse vil jeg publisere i en kommende artikkel på Document.no.

Med vennlig hilsen,
Elisabeth Rooney
USA-korrespondent for Document.no

Analyse av NTBs artikkel og spørsmål til dere alle

Vedlagt følger en grundig gjennomgang av påstander og vinklinger i NTBs artikkel, sammen med konkrete spørsmål til dere alle, og sammenligninger med situasjonen i Norge. Vi bør også stille spørsmål ved hvorfor NTB ikke lenker til kilder for sine påstander.

Fattigdom i USA og Norge er på samme nivå

NTB skriver: – Skillet mellom fattig og rik har alltid vært stort, og mer enn hver tiende amerikaner, rundt 37 millioner, lever fortsatt under fattigdomsgrensa i verdens største økonomi, ifølge USAs statistiske sentralbyrå (2023). Dette utgjør 11 % av befolkningen, ifølge rapporten fra USA.

Tall fra SSB viser at 10,9 % av nordmenn (ca. 588.700 personer, ekskl. studenter) lever i fattigdom samme år. Likevel fremstilles amerikansk fattigdom som en selvforskyldt samfunnskrise, mens Norges tilsvarende krise ikke får den samme fordømmelsen.

Hvorfor denne forskjellsbehandlingen, når Norge er på samme nivå som USA?

SSB ekskluderer studenter, så andelen fattige kan være høyere. 85.000 pensjonister (mange enslige kvinner) og 115.000 barn lever i fattigdom, ulikheten øker hvert år. SSB velger også villedende overskrifter for å minimere problemet for offentligheten: – Lavere andel barn med vedvarende lavinntekt i 2023.

USA har 60 ganger så mange innbyggere som Norge. Likevel sliter landet med en befolkning på størrelse med Minnesota å håndtere fattigdom.

Hvorfor vies ikke den økende ulikheten og fattigdommen i Norge like stor medieoppmerksomhet som tilsvarende forhold i USA? Er det ikke mediers jobb å belyse samfunnskritiske forhold i sitt eget land, først og fremst, som den fjerde statsmakt?

NTB: Fordeling av makt og rikdom er forsterket under Trump

NTB skriver: – Statistikken viser også at rase og etnisitet spiller en avgjørende rolle når det kommer til fordeling av makt og velstand, noe som ser ut til å bli forsterket under Trump.

Trump har vært i embetet i 5 måneder. Kan dere vise til data som knytter Trumps politikk til økt ulikhet?

I Norge viser tall at fattigdommen er større blant minoriteter, og tall fra 2021 viser at 6 av 10 barn har innvandrerbakgrunn.

Gjenspeiler makt- og velstandsfordelingen i Norge hvordan politikerne håndterer ting, slik dere antyder at det er tilfelle med Trump i USA?

NTBs påstand om visumnekt ved Trump/Israel-kritikk

NTB skriver: – Strengere grensekontroll, der besøkende risikerer å bli nektet innreise dersom de har ytret seg kritisk om Trumps politikk eller Israels krigføring mot palestinerne, gjør at mange nå tenker seg godt om før de besøker landet. Trump-kritisk innhold på mobiltelefonen eller ytret i sosiale medier kan være nok til at man blir nektet innreise.

Hvilke kilder dokumenterer at visum eller innreise faktisk er blitt avslått på grunn av slike ytringer? Bortsett fra personer som har stått frem, og som, viser det seg, er nektet av andre grunner. Finnes det retningslinjer eller pressemeldinger fra Trump-administrasjonen som åpner for dette?

Millioner reiser til USA hver uke. Enkelte innreisenekter har fått stor mediedekning i Norge. Som i Mads Mikkelsens tilfelle dreier det seg om narkotika, men dere brukte historien til en ung mann for å sverte Trump, mens Mads selv er blitt uthengt for millioner.

Hvorfor fremstilles slike forbud som unike for Trump, når også tidligere presidenter har brukt innreiseforbud , bl.a. ved narkotikabruk, domfellelser eller «uønsket oppførsel»?

Selv verdensstjerner som Amy Winehouse, Cat Stevens, Boy George og Diego Maradona har tidligere blitt nektet innreise til USA, lenge før Trump.

Innvandring og deportasjon: Trump sier invasjon, Erna sier trussel

NTB skriver: – Men mens mange amerikanere ser på innvandring som en kjærkommen tilstrømming av arbeidskraft og hjernekraft, ser Trump på det som «en invasjon».

Hva bygger NTB denne påstanden på? Hvilke kilder viser at ‘mange amerikanere’ i dag ser på innvandring som en kjærkommen tilstrømming av arbeidskraft og hjernekraft, i lys av at 55 % nå ønsker redusert innvandring, ifølge Gallup?

Det vil si at rundt 142 millioner mennesker nå ønsker redusert innvandring. Det er den høyeste andelen på over 20 år. Med andre ord: langt flere enn det finnes ansatte i norske mediehus.

Det er imidlertid sant at de fleste amerikanere støtter innvandrere som kommer til Amerika, men på lovlig vis og uten å spørre hva landet kan gjøre for dem, men heller hva de kan gjøre for landet. Slik har det vært i århundrer, men ikke de siste tiårene.

Trump sier invasjon, Erna sier trussel

NTB fordømmer Trump for å bruke ordet «invasjon» om migrantstrømmen, mens Erna Solberg peker på masseinnvandring som en trussel i mars, noe flere andre i Norge har gjort. Different words, same problem.

Hva ville Erna Solberg og andre norske politikere sagt dersom 10,8 millioner mennesker eller flere hadde krysset Norges grenser, og det på bare under fire år?

Ønsker media, politikere og det norske folk åpne grenser, uten kontroll, slik at hvem som helst kan komme inn?

Det er nettopp dét som er skjedd under Joe Biden. I februar 2024 fant den venstreorienterte faktasjekkeren Snopes at påstandene om at «7,2 millioner migranter har krysset den amerikanske grensen ulovlig under Biden, noe som overstiger befolkningen i 36 delstater», var sanne. Da var det enda ett år igjen av Bidens presidentskap.

NTB om Trumps «invasjon»-kommentar: – Dette førte til en omfattende kampanje for å styrke grensekontrollen og deportere millioner som oppholder seg ulovlig i landet.

Hele artikkelen fra NTB antyder at det er moralsk forkastelig å deportere personer som har bodd lenge i landet, angivelig jobbet og betalt skatt, selv om de er ulovlig til stede eller har begått kriminelle handlinger.

Gjelder dette prinsippet også for Norge, der Politiets utlendingsenhet årlig returnerer tusenvis, inkludert barnefamilier og personer som har bodd lenge i landet?

Mener dere at Norge bør slutte å returnere ulovlige migranter, og gjelder dette i så fall også kriminelle eller personer med avslag på asylsøknad? Hva med dem fra Ukraina som Norge planlegger å sende tilbake? Burde de få lov til å bosette seg her for godt?

Hvis ikke, hvorfor kritiseres USA for en politikk som også Norge i prinsippet fører, bare i mindre skala?

NTB fremstiller USAs deportasjoner av illegale som en slags avvisning av den amerikanske drømmen. Obama førte den samme politikken, men i større omfang, med 5 millioner deportasjoner, og 3 millioner uten «due process», der til og med migranter ble sendt i døden. Og Dagbladet «skrøt» nylig av Biden, som angivelig har deportert flere enn det Trump har gjort.

Er det deres holdning at USA bør ha en åpen innvandringspolitikk, eller gjelder kritikken kun fordi det er Trump som gjennomfører tiltakene?

NTB skriver også at de fleste som risikerer deportasjon, er latinamerikanere, og mange av dem har levd og betalt skatt i USA i årtier. Det antydes at denne gruppen mennesker blir utsatt for dette på grunn av sin etnisitet og hudfarge, mens de unnlater å nevne at 85 % av ulovlige innvandrere kommer fra Mexico, Mellom-Amerika, Karibia og Sør-Amerika.

Stengte dører for internasjonale studenter

NTB kritiserer USA for å «lukke dørene» for utenlandske studenter, men nevner ikke at Norge gjorde det samme i 2023, da gratis utdanning for studenter utenfor EØS ble avskaffet og det ble innført skolepenger på ca. 13.000 dollar.

Ifølge study.eu kan Norge miste opptil 70–80 % av studentene fra ikke-EU-land, særlig fra fattige land i det globale sør, hvor gratis utdanning i Norge tidligere ga mulighet til en høyere utdanning de ellers aldri kunne drømt om. Noen hadde allerede søkt og ble rammet direkte.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har nå av sikkerhetsgrunner valgt å si nei til studenter med kinesisk pass, for å unngå at de blir ekskludert fra forskningstokter og bedriftsbesøk.

Hvordan kan NTB og andre moralisere overfor USA, samtidig som tilsvarende og i noen tilfeller strengere tiltak gjennomføres i Norge, uten å vekke samme fordømmelse?

Dere unnlater også å nevne hvorfor USA strammer inn: voldelige pro-palestinske protester på campus, omfattende antisemittisme og etterretningsbekymringer knyttet til kinesiske studenter, problemstillinger som også Norge tar på alvor.

Men ville Norge ha tolerert årevis med ulovlige, ofte voldelige protester på universitetene, slik som okkupasjonen av Hamilton Hall ved Columbia, uten konsekvenser for studentene? Hvis ikke: Hvorfor dømmes USA for å sette grenser der Norge trolig ville gjort det samme, eller reagert enda strengere?

Avslutning: Har drømmen om Norge falmet?

Drømmen om Amerika falmer, er premisset for NTBs artikkel, og de gjør sitt beste for å bevise det. Men det som burde vekke større bekymring, er at den norske virkeligheten i økende grad avviker fra sitt eget idealbilde, samtidig som mediene retter pekefingeren mot Trumps USA.

Når dere kritiserer USA for å stenge dører, deportere mennesker og skape ulikhet, mens dere selv gjør mye av det samme, bare med lavere volum og mindre åpenhet, da er det kanskje ikke den amerikanske drømmen som falmer, men forestillingen om et moralsk overlegent Norge.

Mange har hatt romantiske forestillinger om å leve i USA, men virkeligheten viser seg ofte å være annerledes enn forventet, skriver NTB i sin innledning. Det samme kan sies om Norge.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.