Baneheia-saken, en av Norges mest omtalte straffesaker, kan snart få et rettslig punktum. Dom i ankesaken mot Jan Helge Andersen er ventet mandag 30. juni i Gulating lagmannsrett i Bergen.

Saken har imidlertid også satt et viktig fokus på ofrenes og de etterlattes rolle i strafferettssystemet, skriver NRK.

Jan Helge Andersen er tidligere dømt til 19 års fengsel for drap og overgrep mot Stine Sofie Sørstrønen (8), en dom han har erkjent. I den nåværende ankesaken nekter den 44 år gamle mannen straffskyld for overgrep og drap mot Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i år 2000, og har gjentatt sine anklager mot frikjente Viggo Kristiansen. Kristiansen vitnet i over seks timer i lagmannsretten, en plikt han fant «tungt i hele kroppen».

Ofrenes stemme styrkes

Krisepsykolog Atle Dyregrov, som regnes som en pioner innen sitt felt, omtaler Baneheia-saken som en «nasjonal verkebyll» som har sendt sjokkbølger i befolkningen og vært uavklart i mange år. Både Dyregrov og bistandsadvokat Kristin Fagerheim Hammervik understreker at saken har hatt stor betydning for å styrke rettighetene til ofre og etterlatte i straffesaker. De trekker frem arbeidet til Stine Sofies Stiftelse, grunnlagt av Ada Sofie Austegard (Stine Sofies mor), som en avgjørende faktor i denne utviklingen.

Dyregrov forklarer at for etterlatte er det viktig å få det fulle puslespillet på plass for å kunne bearbeide traumer. Han mener saken har endret synet på ofre og etterlatte, da «alt dreide seg om gjerningspersonen» tidligere, og ofrene hadde en mye mindre plass i rettsvesenet og mediene. Baneheia-saken, spesielt gjennom Stine Sofies Stiftelses arbeid, skal ha bidratt til at pårørende til drepte barn automatisk får bistandsadvokat, og at dommere og medier tar hensyn til tapet for de etterlatte. Dyregrov trekker også paralleller til 22. juli-terroren, hvor det ble lagt mer vekt på å fremheve de drepte som mennesker og å følge opp etterlatte og overlevende.

Kritikk mot systemet

Rettssakkyndig rettspsykiater Terje Tørrisen og rettspsykolog Karin N. Johansen diagnostiserte Jan Helge Andersen med pedofili og blandet personlighetsforstyrrelse. Aktoratet la ned påstand om to års fengsel for Andersen, som er maksimal straff gitt hans tidligere dom på 19 år. Forsvarerne krever frifinnelse, men vil ikke bestride en to års fengselsstraff hvis han blir funnet skyldig.

Mette Yvonne Larsen, bistandsadvokat for de fornærmede, har kalt forsvarernes påstander «konspiratoriske». Dyregrov påpeker at den enorme belastningen foreldrene opplever i en slik rettssak, som den nylig fremlagte videoen fra åstedet understreket, også bør reflekteres i en eventuell erstatning fra staten.

Viggo Kristiansens advokat Brynjar Meling har varslet omkamp om Kristiansens erstatningskrav, og mener påkjenningen av nye rettsrunder skjerper statens ansvar. Han er tilkjent 55 millioner kroner, men ønsker 90 millioner.

Flere har også tatt til orde for at jentenes foreldre bør få erstatning, noe de foreløpig ikke har.

Kristin Fagerheim Hammervik, leder i Bistandsadvokatutvalget, bekrefter at Baneheia-drapene har hatt stor betydning for å styrke rettighetene til fornærmede og etterlatte de siste 25 årene. Hun mener delaktighet og mulighet for å bli hørt er en selvfølge i dag. Hammervik påpeker imidlertid at lovgiver de siste 3–4 årene har redusert rettighetene til fornærmede og etterlatte, blant annet gjennom innstramninger i retten til bistandsadvokat og til å kreve erstatning.

Hun understreker at kampen for rettighetene fortsatt pågår, og at lovendringen skal evalueres.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!