Erling Marthinsen 
Zohran Mamdanis seier i det demokratiske primærvalget til borgermesteren signaliserer fremveksten av venstreorientert økonomisk populisme.
Demokratene over hele landet har diskutert hvordan de skal reagere på nederlagene i 2024, og seieren til den 33 år gamle Mandami er en triumf for Bernie Sanders-Alexandria Ocasio-Cortez-fraksjonen. Det er de som kaller seg Democratic Socialists, som norske hovedstrømsmedier oversetter glatt til sosialdemokrater.
Men Democratic Socialists minner mer om marxister enn klassiske sosialdemokrater, og medlemmene virker komplett forstyrrede, som man kan se på et tidlig årsmøte.
Mamdanis er ingen sosialdemokrat. Han er en jødehatende islamist, som tror at han kan trylle frem gratis tilbud til byens befolkning. Gratis buss er et av løftene hans, men som alle vet:
Bussene blir ikke plutselig gratis, de må bare betales av noen andre enn de som faktisk bruker bussen. Og disse høyt skattede folkene rømmer allerede fra New York, noe som neppe vil endres med en marxistisk islamist ved roret.
Som Wall Street Journal skriver:
Mamdani har så stor ledelse at han vil bli Demokratenes kandidat i november. Vi hører stadig at rangert valg vil gi moderate kandidater. Men i praksis ser det ut til å forsterke det primærvalgene allerede er: arrangementer for svært motiverte partianhengere som følger politikken nøye.
Mamdani fungerer godt på sosiale medier, og lokket til seg alle de progressive stemmene. Mamdanis hovedtema er overkommelige priser, og dette fant gjenklang i en by som blir stadig mindre overkommelig for middelklassen.
Men hjelper det med overkommelige priser hvis skattene skyter til værs? Dollarmillionærene vil nok en gang stemme med føttene, og New York vil som sanctuary city bli stadig fattigere og dyster.
Det ironiske er at denne «overkommelighetkrisen» er et resultat av mislykket demokratisk styring. Leiepriskontroll og begrensninger på utkastelser har ført til at utleiere har tatt titusenvis av leiligheter ut av markedet. En høyere minstelønn har økt kostnadene for mat og andre grunnleggende varer, mens rike fagforeningsavtaler holder transportsektoren ineffektiv og kostbar. Klimapåbud og -krav har økt energikostnadene.
«Det grønne skiftet» kan få dobbelt betydning i New York fremover. Også Hizbollah bruker grønne farger.
Mamdanis løsning er mer sosialisme. Høyere skatter på allerede overbeskattede bedrifter og høytlønte. Han vil ha statlige dagligvarebutikker, gratis buss og obligatorisk prisfrysing av 43 prosent av byens utleieboliger. Disse tiltakene vil ikke fungere, men de høres tiltalende ut for demokrater som mener at New York ikke fungerer i dag.
Sosialistiske løsninger har vært forsøkt over hele verden, og det er vanskelig å finne suksesshistoriene. Vil New York ende opp som Venezuela, bare enda mer brutal?
Mamdani erklærte seg selv på valgkvelden som «et forbilde for Det demokratiske partiet». Han gjentar alle de venstreorienterte sosialpolitiske tiltakene som skadet partiet i 2024. Når det gjelder Israel, høres han ut som demonstrantene ved Columbia University.
Det er vanskelig å tro at den mest jødiske byen i Amerika kunne velge en borgermester som går inn for boikott av Israel, men slik er Det demokratiske partiet i dag.
Jødene i New York har alltid støttet Demokratene, selv om Demokratene sjelden støtter jødene.
Den populistiske venstresiden utgjør åpenbare problemer for de få gjenstående nasjonaldemokratene som ønsker å føre partiet tilbake mot midten.
Men republikanerne bør ikke juble for tidlig. Hvis Trumps økonomi ikke klarer å levere sterk vekst og reelle inntektsøkninger, vil venstrepopulistene stå klare som et lokkende alternativ.
For alle liker jo noe som er «gratis». Om så USAs stolteste og en gang flotteste by forfaller, så er det greit for de som slipper å betale for det.
New York har allerede blitt en by hvor få amerikanere har råd til å bo. Nå blir det snart en by hvor få amerikanere ønsker å bo.
Det er bare å bygge rekkehus i Florida og Texas, markedet er på vei opp.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.
