
Trump-tilhengere protester mot USAs angrep på Iran ved Times Square i New York den 22. juni, under en protest mot USAs angrep på Iran søndag 22. juni 2025. Foto: Olga Fedorova / AP / NTB.
Allerede dagen etter USAs angrep på Irans atomvåpeninstallasjoner kom vi midt oppi et politisk oppgjør.
Ledende amerikanske Demokrater, deriblant tidligere leder av Representantenes hus, Nancy Pelosi, den rappkjeftede Alexandria Ocasio-Cortez og tidligere presidentkandidat Bernie Sanders, skriker opp om alt det onde Trump har brakt til torgs ved å stanse det teokratiske regimets atomvåpenplaner. Noen Demokrater mener Trump bør stilles for riksrett, men det er ikke overraskende, for dét mener de 24 timer i døgnet, uansett hva han gjør.
Trump-kritikere både i det Demokratiske partiet og blant isolasjonistiske Republikanere advarer mot en lang rekke mottrekk som Teheran kan ty til, blant annet angrep på amerikanske baser i Midtøsten, der 40.000 amerikanske soldater er stasjonert, og terrorangrep inne i USA.
Dette siste alternativet er høyst tenkelig, for Joe Biden lot med overlegg millioner av illegale innvandrere strømme inn i USA – mange av dem iranere og andre agenter for Teheran, som har hatt god tid til å forberede spektakulære angrep som det som fikk tvillingtårnene i New York til å styrte i 2001.
Opphissede Demokrater sier at Trump har forbrutt seg mot grunnloven ved ikke å innhente en formell krigserklæring i Kongressen. Det er verdt å merke seg at Trump ikke har startet en krig mot Iran. Krigen var i gang lenge før han ble president. Som kjent har mullaene siden 1979 proklamert «død over Israel, død over Amerika», og Allahs menn i Teheran har gang på gang vist i praksis at disse truslene må tas på alvor.
Hittil har Iran hovedsakelig ført krigen ved hjelp av ulike leiesoldathærer som Hizbollah, Hamas og houthiene, mens terrorlederne har kunnet sitte trygt i Teheran, i visshet om at ingen ville stille dem til ansvar. Amerikanske presidenter har i flere tiår sagt at Iran aldri må få lov til å skaffe seg atomvåpen, men ingen har gjort noe effektivt for å forhindre det.
På bakgrunn av dette trodde mullaene kanskje at Trump ville være like viljesvak som sine forgjengere. Nå vet de bedre. Det samme gjør flere andre onde aktører i Moskva, Beijing og andre steder: Det er ikke tilrådelig å legge seg ut med den amerikanske presidenten.
Siden Trump trådte inn i Det hvite hus 20. januar, har amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk blitt snudd på hodet. Den nåværende presidenten har vist i handling at han ikke bløffer. Når han sier at mullaene ikke må tillates å skaffe seg atomvåpen, mener han det – noe Irans «øverste leder» Ali Khamenei og hans medsammensvorne til sin store sorg må erkjenne. Og hvis de tyr til militær gjengjeldelse eller terror, har Trump umiskjennelig erklært at så mange ulykker vil regne ned over dem at de vil ønske at de hadde holdt seg i skinnet. Trump er fortsatt innstilt på fredssamtaler, men det er ikke mullaene.
Som nevnt diskuteres det om operasjon Midnight Hammer var lovlig. Hvis man leser War Powers Act, som ble vedtatt av Kongressen i 1973, må man konkludere med at den var det. Loven sier ganske enkelt at regjeringen må informere Kongressen innen 48 timer etter en militær aksjon, og i dette tilfellet skjedde det i det øyeblikket de amerikanske flyene var ute av iransk luftrom. Den amerikanske regjeringen kunne selvfølgelig ikke informere Kongressen om sine intensjoner på forhånd, for da ville antiamerikanske og islamofile Demokrater ha løpt til mediene for å advare Teheran om det forestående angrepet.
Det er overveiende sannsynlig at Irans hellige menn vil gjøre hva som helst for å redde i det minste den siste fliken av troverdighet de har igjen. De truer med å stenge Hormuz-stredet, som mye av verdens olje passerer gjennom. Det vil de sannsynligvis ikke ha mye hell med, ettersom de vil stå overfor sterke amerikanske flåtestyrker som USAs 5. flåte, som er basert i Bahrain. I tillegg til å ruinere sin egen økonomi vil de også få Kina på nakken, ettersom Midtens rike er den viktigste kjøperen av Irans olje.
Trumps resolutte handling er ikke uten risiko. Men som den pensjonerte generalen Jack Keane påpeker, er det et annet spørsmål som må stilles: Hvilke farer utsetter man seg for ved ikke å slå til?
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
