Støtten til svenske bedrifter har vokst til 122 milliarder svenske kroner årlig – tre ganger så mye som Polismyndighetens bevilgninger og mer enn hele utgiftsområdet for utdanning og forskning.

Det viser en ny rapport fra myndigheten Tillväxtanalys. De statlige finansene er omfattende, uoversiktlige og i stor grad ikke evaluert.

Til tross for at folkelig støtte er begrenset, vokser bedriftsstøtten ukontrollert som Frankensteins monster, skriver Christian Sandström i Affärsvärlden.

Christian Sandström er førsteamanuensis ved Internasjonal Handelshögskola i Jönköping og førsteamanuensis ved Chalmers Tekniska Högskola. Han har gitt ut flere bøker, blant annet bokserien Gröna Bubblor.

Faktisk ligger ikke statsstøtten så veldig langt under de totale svenske utgiftene til Försvarsmakten. I praksis er utgiftene til statlig støtte langt høyere enn forsvarsutgiftene, se lenger ned i artikkelen.

Ifølge Tillväxtanalys er dette første gang det er gjort en omfattende undersøkelse med en felles definisjon av subsidier til bedrifter, eller «statsfinansiert næringsfremme» som det kalles i rapporten.

Definisjonen er basert på om aktivitetene primært har som mål å fremme investeringer, styrke konkurranseevnen eller støtte den økonomiske utviklingen til bedrifter.

Støtten er hovedsakelig vertikal, noe som betyr at den er rettet mot spesifikke bransjer eller geografiske områder – snarere enn generelle eller horisontale investeringer.

Finansiering av «det grønne skiftet» er en naturlig del av statlig støtte fra blant annet Energimyndigheten.

Hvor mange velgere mener at direkte tilskudd fra Energimyndigheten til risikokapitalistene bak Northvolt-konkursen er å foretrekke fremfor utdanning og forskning?

17 forskjellige myndigheter håndterer direkte utbetalinger til bedrifter, noe som gjør oversikt vanskelig. «Mange forskjellige aktører og typer støtte gjør systemet vanskelig å overskue».

Svenske selskaper betaler tilsammen 200 milliarder SEK i året i selskapsskatt. Dette betyr at selskapsskatten kunne mer enn halveres hvis denne sløsingen med statlige midler ble stanset.

Dette kunne ført til betydelig vekst i svensk næringsliv, mener Sandström. Han skriver også at de 17 ulike myndighetene har hver sine direktører og ledelse, og alle er overbevist om at akkurat deres investeringer er positivt for Sverige.

Bare en klimafundamentalist, nyliberal markedsfundamentalist som ikke har noen egne løsninger på klimakrisen, ville vel hevde noe annet?

Det mangler en systematisk tilnærming for å evaluere effekten av støtten. Av 55 statlige bevilgninger er bare 15 i noen grad evaluert, skriver Tillväxtanalys.

Statsstøtten tilsvarer 23.700 SEK per arbeidende innbygger i Sverige.

Hvor mange svensker vil heller sende 23.700 kroner til innovasjonsbyråkratiet enn å beholde pengene selv? spør Sandström.

Rapporten viser også at hvis administrasjonskostnader og statlige garantier ble regnet med som subsidier, ville summen vært enda høyere. administrasjonskostnader tilsvarer rundt 34 milliarder SEK, og garantier via Riksgälden og Exportkreditnämnden utgjør svimlende 340 milliarder.

Dermed passerer statlig støtte til privat næringsliv også forsvarsutgiftene, med god margin.

Man undres hva lignende sum i Norge er, og Document skal forsøke å finne det ut. Det er vel ikke veldig usannsynlig at norske statssubsidier er langt høyere enn de svenske, selv om vi er kun ca. halvparten av befolkningen.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!