Nytt

Næringsminister Iselin Nybø (V) på pressekonferanse om luftfarten. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix

Regjeringen setter av 40,9 milliarder kroner til forskning og utvikling i 2021-budsjettet. Samtidig gis det klarsignal for EUs gigantprogram Horisont Europa.

Satsingen på 40,9 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2021 betyr at regjeringen legger opp til å bruke en sum tilsvarende 1,1 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) på forskning og utvikling.

Pengene skal finansiere alt fra grønn innovasjon til forskning på kvinners helse.

Samtidig kan næringsminister Iselin Nybø (V) og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) avsløre at regjeringen har bestemt seg for å gå inn for norsk deltakelse i EUs gigantprogram Horisont Europa.

Det er en satsing som vil kreve milliardbidrag fra Norge hvert eneste år.

Investering

Nybø er ikke i tvil om at investeringen er riktig for norsk næringsliv.

– Dette er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Når jeg snakker med næringslivet, så opplever jeg at om det er ett program vi må være med i, så er det Horisont Europa, sier Nybø til NTB.

Hun innrømmer at det koster, og at Norge til nå har satt mer penger inn i EUs forskningsprogrammer enn norske aktører har klart å hente ut.

– Men vi har også økt returandelen, påpeker Nybø.

– Det viser at norske miljøer har fått sans for og teken på disse prosjektene.

Store pengesummer

Horisont Europa dekker perioden 2021–2027 og har en total ramme på 75,9 milliarder euro. I tillegg har EUs ledere bestemt seg for å sprøyte 5 milliarder euro ekstra inn i programmet gjennom koronakrisefondet Next Generation EU.

Programmet erstatter Horisont 2020, som har løpt fra 2014 til i år. I dette programmet har Norge så langt bidratt med 12,7 milliarder kroner.

Nøyaktig hvor mye Norge må legge på bordet for å bli med i Horisont Europa, er umulig å si sikkert i dag. Men bidraget skal være proporsjonalt med størrelsen på norsk økonomi sammenlignet med EUs samlede økonomi. Tar man utgangspunkt i de tallene som gjaldt før koronautbruddet, vil det tilsi et norsk bidrag på 2,66 prosent av den totale rammen.

Med dagens eurokurs kan det etter NTBs beregninger bety en kontingent på rundt 22 milliarder kroner, det vil si rundt 3 milliarder kroner per år.

Men anslagene er svært usikre, ikke minst fordi koronakrisen har fått både BNP-tall og eurokurs til å svinge kraftig.

Økt returandel

Ifølge Asheim bør målet på sikt være at norske aktører får mer penger ut av programmet enn Norge spytter inn. Men allerede i dag er balansen bedre enn regjeringen hadde håpet.

Mens Norge har satt 12,7 milliarder kroner inn i Horisont 2020, har norske forskningsinstitusjoner, næringsliv, helseforetak og offentlig sektor fått rundt 11,2 milliarder kroner tilbake.

Det gir en returandel tilsvarende 2,6 prosent av de totale midlene i Horisont 2020, noe som er godt over regjeringens opprinnelige ambisjon om en returandel på 2,0 prosent.

– Norske bedrifter er bare slått av Frankrike på å hente penger ut av Horisont, sier Asheim til NTB.

Omorganisering

Samtidig vil Norge nå omorganisere seg for å konkurrere enda bedre i neste periode, forteller forsknings- og høyere utdanningsministeren. Han viser til at EU har bestemt seg for å satse enda tyngre på innovasjon og små og mellomstore bedrifter i den nye programperioden.

– Det gjør at vi har rigget oss for deltakelse på en litt annen måte. Vi deler arbeidsoppgavene litt mer mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet for å kunne konkurrere like godt som vi har gjort på små og mellomstore bedrifter, sier Asheim.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!