De blir skutt i ansiktet, fengslet, voldtatt og drept for friheten norske politikere tar for gitt. Likevel sier ledere som Marie Sneve Martinussen at endring må komme fra folket, ikke gjennom press utenfra.

Men hvor var de da iranske kvinner startet sin kamp i 1979 og betalte med sitt liv? Det de kaller støtte, er et skuespill for galleriet.

Rødt ville ikke holdt ut én dag i iranske kvinners sko

Det er lett å snakke om frigjøring, demokratiske krefter og kvinners rettigheter fra tryggheten i Norge.

Når Rødt sier at de støtter kvinnene i Iran, men samtidig fordømmer alt press mot regimet, viser de hvor lite de forstår av hva disse kvinnene kjempet for i årevis.

Søndag krevde Rødts leder Marie Sneve Martinussen at statsminister Støre skulle fordømme det amerikanske angrepet på Iran, og sa at nattens bombing er et tragisk, nytt bevis på at Israel kan gjøre hva de vil og få USAs støtte.

– Rødt har i mange år støttet kampen for frigjøring, demokrati og kvinners rettigheter i Iran. Men det må komme fra folket og med demokratiske krefter, ikke angrepskrig utenfra, sier Rødts leder, som kaller denne søndagen en «mørk dag i verdenshistorien».

Hvis du eller dine partikolleger bryr dere så mye, Marie Sneve Martinussen, har dere sagt navnene på de kvinnene som ble drept etter opprøret i 2022?

Bildene i saken er fra NCRI-kvinnekomiteens liste over drepte kvinner og jenter under protestene i 2022.

Vet Rødt hvor lenge kvinner i Iran har kjempet?

Men hva mener Marie Sneve Martinussen egentlig med at «frigjøringen må komme fra folket»? Har hun glemt, eller aldri fått med seg, at iranske kvinner har kjempet mot dette regimet helt siden 1979?

Da ayatolla Khomeini og mullaregimet tok makten etter revolusjonen, var det første store angrepet på kvinners frihet et dekret om tvungen hijab.

Bare noen uker senere, den 8. mars 1979, marsjerte over 100.000 kvinner gjennom Teherans gater i protest.

Parolene var klare: «Nei til tvungen hijab», «Vi gjorde ikke revolusjon for å gå bakover», og «Frihet er ikke vestlig, det er universelt».

Kvinnene ble møtt med vold, arrestasjoner og trusler, og dette markerte starten på 45 år med systematisk undertrykking av kvinner under islamsk lov.

Siden da har iranske kvinner kjempet og lidd mer enn Sneve Martinussen og hennes likesinnede i sitt verste mareritt kunne forestille seg.

Som disse seks kvinnene, også drept under protestene i 2022.

De har organisert undergrunnsnettverk for utdanning, trosset hijabpåbudet i offentligheten, utfordret diskriminerende lover og stått i front i demonstrasjoner mot regimet.

For denne motstanden har mange blitt brutalt mishandlet, torturert og betalt med sitt liv.

Som disse kvinnene, også drept etter opprøret i 2022. Hvis vi ser nøye etter, er det håp i øynene deres. Men i Iran finnes det ikke noe slikt for kvinner og jenter.

Hvor ofte sier de Mahsa Aminis navn?

Protestene i 2022 var for Mahsa Amini, som døde i moralpolitiets varetekt i september 2022 for å ha vist litt hår under hijaben. Protestene var landsomfattende og ledet av kvinner.

Tallene varierer,  men 550–750 mennesker ble drept av iranske sikkerhetsstyrker. 20.000–30.000 ble arrestert, mange torturert og voldtatt.

Ifølge troverdige rapporter fra organisasjoner for menneskerettigheter ble minst 49 kvinner og 68 barn drept.

Det er denne kampen Sneve Martinussen og hennes kolleger på Løvebakken hyller, så lenge de ikke selv må stå side om side med kvinnene og barna i gatene i Iran.

Eller så lenge kvinnenes kamp ikke utfordrer godhetsapostlenes skjeve utenrikspolitiske verdensbilde.

Fem av dem som er på NCRI-kvinnekomiteens liste:

Det er lett å stå med plakater i Oslo og si at friheten må komme innenfra, fra folket. Det er langt vanskeligere å erkjenne at den allerede gjør det, og at kvinnene som bærer denne kampen, ikke får støtte, men kuler, fengselsstraffer og voldtekter.

I Norge er hijab et symbol på frihet

I dagens Iran er hijaben ikke et valg, det er en tvang. Den samme hijaben mange kvinner i Norge, inkludert på Stortinget, bærer som et symbol på frihet, brukes i Iran som et verktøy for undertrykkelse. Den håndheves med statens maktapparat: politi, domstoler og fengsler.

Wikimedia. Protest for Mahsa.

Den iranske staten bruker ikke bare fysisk vold. Den bruker lovverket til å frata kvinner grunnleggende rettigheter vi kvinner i Vesten tar for gitt.

En kvinne som vil forlate sin voldelige mann, kan nektes økonomisk støtte. Kvinner må bo der ektemannen bestemmer. En far som dreper sin datter i et «æresdrap», får ofte mild straff eller ingen straff, mens en kvinne som tar av seg hijaben, kan få ti år i fengsel.

Verdens farligste land for kvinner

Iran er i dag et av de farligste stedene i verden å være kvinne. Ifølge en rapport fra NCRI ble hundrevis av kvinner og barn drept i æresdrap.

Men data viser også at statssponset vold og overgrep mot iranske kvinner er betydelig mer utbredt enn vold i familien.

Iran er det landet i verden som henretter flest kvinner, og mange av dem har vært ofre for barneekteskap og vold i hjemmet, og er blitt dømt i urettferdige og partiske rettssaker.

Drapene skjer over hele landet, fra Teheran til Shiraz, fra Nikshahr til Mashhad. Antall femicider øker hvert år, og mange blir aldri registrert, fordi rettssystemet beskytter gjerningsmennene.

Bare 27 krisesentre finnes i hele landet, og mange av dem nekter å ta inn jenter under 18 år. Mødre som søker hjelp, må forlate sønnene sine, ellers får de ingen beskyttelse.

Jenter helt ned i 7-årsalderen blir giftet bort, og blir ofte senere drept av ektefellen eller familiemedlemmer.

Deres støtte til Irans kvinner er bare et skuespill

Det Rødt og andre kaller støtte, er et skuespill for galleriet. Man kan ikke «stå med kvinnene» i Iran i teorien, og samtidig vende dem ryggen, bare fordi kampen deres ikke passer inn i norske politikeres verdensbilde.

Det er ikke USA som truer kvinners liv i Iran. Det er regimet.

Og hvis de virkelig støttet kvinnene, ville de ikke hyllet hijaben som et symbol på frihet, mens kvinner i Iran blir banket, fengslet og drept for å ta den av.

Så neste gang Marie Sneve Martinussen og andre på Stortinget uttaler seg om kvinners rettigheter i Iran, bør de først si navnene høyt:

Mahsa Amini. Hadis Najafi. Nika Shakarami. Hajar Abbasi. Minoo Majidi. Ghazaleh Chelavi. Hananaeh Kia. Hadis. Mahsa Mogouyi. Sarina Esmaelzadeh.

Eller de hundrevis av navnløse som aldri fikk fortelle hva frihet betydde for dem, fordi de ble kvalt i stillhet, slått i hjel eller skutt i protest.

Alle bildene er fra NCRI-kvinnekomiteen. I fjor publiserte de en liste over kvinner og jenter som mistet livet under protestene i Iran i 2022.

The list of women and girls killed during the Iran uprising

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.