Røyk stiger opp fra en eksplosjon etter et israelsk angrep i Teheran den 13. juni 2025. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB.

Det var aldri et spørsmål om hvorvidt Israel kom til å angripe Iran, bare om når. Et fanatisk islamistregime som i flere årtier har sverget «død over Israel», kunne ikke tillates å skaffe seg atomvåpen. Tiden var egentlig overmoden for å ramme Iran.

At angrepet skjedde nå, kan tilskrives en kombinasjon av to faktorer: Irans evne til å bygge atombomber har lenge vært økende og nærmet seg et kritisk punkt, og for Israel er det bedre å slå til mot Iran med en alliert i Det hvite hus. For selv om USA ikke hjelper Israel med å angripe Iran, vil det amerikanske nærværet ganske sikkert bety hjelp til luftforsvar og etterretning.

Dertil kommer at Israel allerede er på krigsstien mot Irans allierte i sine umiddelbare nærområder, samt revolusjonen i Syria, der en gammel alliert av Iran er borte. Hvordan Iran skulle avfyrt en atombombe mot Israel, er ikke opplagt. Mullaregimet har tidligere vist vilje til luftangrep mot Israel, men et forsøk på å utslette Israel kunne like gjerne ha skjedd med proxyenes hjelp.

Det historiske bakteppet er heller ikke til å komme utenom: Israel ble grunnlagt etter Holocaust, og for den jødiske staten har det vært helt essensielt at et nytt industrielt massemord på jøder aldri skulle bli mulig igjen. Med atomvåpen i hendene på fienden er trusselen eksistensiell, og trusler skal avverges hvis man ikke er suicidal.

Omgitt av fiender som landet er, har den doktrinen gjort det nødvendig ikke bare å besitte avskrekkende evne, men også vilje til å bruke den. Den som går etter Israel, skal vite at det er forbundet med høy risiko for en selv.

Nattens angrep reiser flere spørsmål. For det første hvor lenge Israel kommer til å fortsette angrepene. Statsminister Benjamin Netanyahu sier «så lenge som nødvendig for å eliminere faren».

Det kan bety ganske lenge. For vel vitende om at Israel en dag ville angripe, har Iran bestrebet seg på å gjøre atomprogrammet så vanskelig å ramme som mulig.

Det er ikke kjent i hvilken grad Israel har evne til å trenge igjennom de best beskyttede bunkerne i Iran. Men atomprogrammets evne til å true avhenger ikke bare av fysiske beskyttelsesverk, men også av nøkkelpersonell til utførelse av kritiske oppgaver.

Når Israel eliminerer lederen for revolusjonsgarden allerede under de første angrepene, vitner det om en evne til å ta ut viktige personer som ganske sikkert også omfatter flere deler av atomprogrammet. Ifølge Netanyahu er også ledende vitenskapsfolk i Israels sikte, mens Irans rakettprogram allerede er blitt angrepet.

I fravær av det iranske regimets fall vil det uansett vanskelig kunne dreie seg om en permanent eliminasjon av Irans atomprogram, men om å forsinke det med mange måneder, i beste fall noen år.

Israel kan derfor tenke både i et kortere og et noe lengre tidsperspektiv. Trump forblir i Det hvite hus i tre og et halvt år til.

I det korte løp avverges en nær umiddelbar fare. I det noe lengre løp kan omstendighetene slå gunstig ut for Israel, i beste fall hvis iranerne selv kvitter seg med islamistregimet som har holdt landet nede i snart femti år. Tiden for å styrte mullaene er også overmoden.

Livet kan synes vanskelig for Israel, men den jødiske staten viser en vitalitet og en vilje til å forsvare seg som europeerne mangler.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!