Regjeringen later som om den vil beskytte barn og unge mot digital avhengighet og dårlig påvirkning. De tier om at de er ute etter kontroll og tillater kommersielle interesser å overvåke barna fra de er født. Overvåkingssamfunnet er usynlig. Regjeringens politikk er gjennomsyret av hykleri.

Det har vært en holdningsregel at myndighetene ikke skal innføre lover som man vet at folk ikke vil overholde. Det undergraver tillit til lovverk generelt.

En 15-årsgrense på sosiale medier er virkelighetsfjernt og paternalistisk. Det vil bli oppfattet som en vits av ungdommen.

Barneombud Mina Gerhardsen kunne fortelle at barna klager over at foreldrene ikke er til stede når de er sammen. De sitter og ser på iPhonen sin. Barna opplever at foreldrene ikke er til stede mentalt. Dette er en situasjon de fleste foreldre vil kjenne seg igjen i. Men denne avhengigheten aksepteres fordi den omfatter den samme klassen som lager nye lover.

Det som virkelig feller regjeringen, er dens hykleri om det omfattende overvåkingssystemet barna underlegges, fra vugge til grav. Dette snakkes det ikke om.

Da undertegnede tegnet et 10-kronersabonnement på Klassekampen, dukket det opp en beskjed om at avisen ville dele mine data med 28 selskaper. Avisene selger brukerdata.

EU innførte GDPR som liksom skulle beskytte forbrukerne. I virkeligheten var det et system for innføring av metadata.

EU vil ha kontroll. Gigantene slåss om hvem som har eierretten til elektroniske data, og her har det oppstått en politisk kløft mellom Trumps USA og EU. Amerikanerne har tatt tilbake noe av retten til ytringsfrihet etter valget 5. november. EU har gått motsatt vei.

Fem embetsmenn fra State Department var nylig i Storbritannia for å undersøke forholdene for ytringsfriheten i Storbritannia. Det er uvirkelig.

Kommersielle interessert og etterretning flyter over i hverandre. Dette er hva undertegnede fikk opp under en rutinemessig oppdatering av Facebook.

Den som har tilgang til all denne informasjonen, kan kartlegge hele ditt liv. For en som er født i 1950, vil det være deler som ligger i mørke, men for yngre vil hele deres liv være badet i kontrollsamfunnets sollys. Ikke en krok vil være mørk.

Det at myndighetene ikke snakker om denne overvåkingen og kontrollen, forteller oss at den er planlagt og systematisk. Det verste er at vi ikke vet hvem de deler den med. Meta er en kommersiell aktør. De selger data. Har Stortinget noen gang vært interessert i om det er noen sperrer på hva de kan selge til hvem? De er mer opptatt av hatlover. Hatlover er en stor avledning fra områdene der det virkelig skjer.

Lovene som nå lar politi og etterretning ha full tilgang til all digital trafikk, får liten oppmerksomhet.

Stortingspartiet toer sine hender, og de slipper pågang fra brysomme journalister. På bare noen år har medienes kontrollfunksjon blitt alvorlig svekket.

Da kan spektakulære PR-fremstøt stjele oppmerksomheten og gi inntrykk av at myndighetene bryr seg.

Slik vil regjeringen skåne barn og unge for digital påvirkning 

Aldersgrense på 15 år for sosiale medier, mobilfri skole og forbud mot markedsføring mot barn er blant grepene regjeringen vil ta for å skjerme barn fra uheldig digital påvirkning.

– På internett, der unger etter hvert fra veldig tidlig aldre beveger seg, er ikke alltid beskyttelsen like god. Ofte er det heller ingen trygge foreldre til stede, sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) da hun tirsdag la fram stortingsmeldingen om digital oppvekst.

Sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap), sa Vågslid at det er viktig å verne barn i det digitale samfunnet.

– I det digitale miljøet er det algoritmer som styrer. Det er markedskrefter og profitt, ikke omsorg og trygghet, sa hun.

Aldersgrense på SoMe

I planen som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget, foreslås følgende tiltak:

* Innføre en aldersgrense på 15 år for sosiale medier.

* Slå hardere ned på kriminalitet som barn utsettes for via internett og sosiale medier.

* Ansvarliggjøre og regulere teknologiselskapene og forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn.

* Holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen.

* Ha klare skjermråd til befolkningen.

* Styrke det nordiske og europeiske samarbeidet for å sikre en trygg digital oppvekst.

Store penger

– Digitaliseringen av skolen er blitt big business. Mange aktører vil inn i skolen med sine produkter, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun under sin innledning.

Hun mener det er dyrt for skolen, og at det fortrenger andre ressurser som mange også kunne ha god bruk for.

Nordtun la til at begrepet «digitale ferdigheter» har vært en av de grunnleggende ferdighetene i skolen, sammen med lesing, skriving, regning og å delta muntlig. Regjeringen vil nå utfordre dette.

– For er ikke en digital ferdighet først og fremst et verktøy? sa Nordtun, som i forslaget går inn for at digitale verktøy skal brukes med særskilt omhu for de yngste elevene.

Norge først

Norge må nå sette i gang arbeidet med å finne en løsning på hvordan man skal kunne håndheve aldersgrenser på internett på en måte som faktisk fungerer.

– Ingen land har gjort dette før oss, derfor er vi i tett i dialog med EU og våre nordiske naboer for å finne gode løsninger på aldersverifikasjon, sa Tung.

Hun varslet nye lover for de store teknologiselskapene som blir ansvarlige for å hindre spredning av skadelig innhold, hatprat og desinformasjon, og for at barn ikke skal bli rammet av målrettet og markedsstyrt reklame.

– Våre barn og unge fortjener en trygg og en digital oppvekst, sa Tung. (NTB)

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!