Hans Rustad 
Myndighetene pleier å gå inn for et sunt kosthold, men i forhold til ultraprosessert mat er de merkelig passive. Helsedirektoratet vil ikke en gang bruke den betegnelsen om mat og drikke, fordi det skaper mer frykt enn opplysning. I Stortinget falt et forslag om å be regjeringen utrede en merkeordning for ultraprosessert mat.
Ifølge Norske Spisefakta ønsker 72 prosent av Norges befolkning å unngå ultraprosessert mat, og mange ønsker seg en egen merkeordning for ultraprosessert mat.
Men myndighetene gir ikke den responsen som publikum forventer.
Granlund sier begrepet ultraprosessert alene ikke er tilstrekkelig som pekepinn på hva som er sunt eller usunt. Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for øvrig med en mer nyansert klassifisering av bearbeidet mat, for å gi bedre veiledning. Det er ikke sikkert når den kommer. Granlund ber folk forholde seg til kostrådene.
– Graden av bearbeiding sier ikke nok om noe er helsefremmende eller ikke. Det viktigste er å se på den samlede næringssammensetningen, og dette er det vi tar opp i kostrådene, sier folkehelsedirektøren.
Det virker som om Helsedirektoratet tar signaler fra WHO som signaliserer at ultraprosessert mat er kommet for å bli.
Det er en voldsom interesse blant publikum for å finne ut hvor skadelig ultraprosessert mat er. I USA forbindes den industrielle bearbeidingen av mat med økte sykdommer, ekstrem fedme, diabetes, autisme osv.
Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til NTB at det var rekordstor interesse og enormt engasjement rundt onsdagens opplysningsmøte om ultraprosessert mat og kostråd. Flere enn 1000 var påmeldt til webinaret, og rundt 100 var fysisk til stede i salen.
Voldsom interesse blant publikum. Derfor var signalene fra Granlund desto mer forvirrende.
– Vi holdt møtet på grunn av stor forvirring og mye oppmerksomhet rundt ultraprosesserte matvarer. De som gir råd til andre om kosthold og helse, de som jobber i barnehager, og befolkningen generelt, lurer litt på om det er farlig å spise ultraprosessert mat, sier Granlund.
Hovedspørsmålene er «hvordan skal jeg råde folk om dette?» og «hvorfor er det ikke noe om ultraprosesserte matvarer i kostrådene?». Granlund har ett svar på et komplisert spørsmål:
– Begrepet ultraprosessert mat er ikke egnet til å gi anbefalinger. Det er derfor vi ikke gjør det.
Dette utsagnet er egnet til vekke både bekymring og uro blant publikum. Skal også ultraprosessert mat nå inn i næringskjeden, selv om man vet at den er skadelig?
En fersk undersøkelse fra Matprat om norsk diettkultur, gjennomført av Opinion, viser endringer i bekymringen for ultraprosessert mat, som øker, mens tilliten til kostholdsrådene svekkes noe.
Sju av ti nordmenn uttrykker bekymring for ultraprosessert mat. Over 30 prosent synes at det er mye motstridende kostholdsinformasjon og at dette gjør at de ikke klarer å forholde seg til dem. Mangel på tydelige anbefalinger om ultraprosesserte matvarer blir trukket fram som noe som gjør det vanskelig å kjenne seg igjen i rådene.
Og mens kjennskapen til Helsedirektoratets kostråd øker, følger ikke tilliten til rådene samme utviklingen. Ifølge Matprat søker folk da mer individuelle løsninger og ønsker konkrete og relevante råd tilpasset eget liv og egne verdier.
Publikum ønsker en merkeordning, men det sa Stortinget nei til. Nå seiler ultraprosessert mat opp som en politisk kampsak. Helsedirektoratet inntar samme posisjon som under pandemien: Vaksinene var trygge. All informasjon som er kommet siden som viste noe helt annet, ignoreres.
Men nå snakker vi om folks helse og levetid. De «gamle» kostholdsekspertene er på publikums side. Men ikke Stortinget.
Med på møtet var også ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby. Hun mener usunne ultraprosesserte produkter fortrenger «ekte mat».
Kolby har tatt til orde for en merkeordning for ultraprosessert mat og nye kriterier for hva som skal regnes som sunn mat. Nylig fikk hun med seg Senterpartiet og Rødt om krav om bedre merking av ultraprosessert mat. Mandag ble det votert over forslag om dette i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen utrede en offentlig merkeordning for ultraprosesserte matvarer og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette»
Kun Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti støttet forslaget, som med 75 mot 28 stemmer ikke ble vedtatt.
Det er en utrolig utvikling at myndighetene tør ta kampen om hva folk putter i seg. Det er et brudd på en sunn ernæringspolitikk de siste 60-70 år.
Helsedirektoratet viser litt for tydelig hvor de står. Granlund synes ikke begrepet «ultraprosessert» er nyttig. Hun vil heller ha en diskusjon langs gamle linjer om usunn mat. Dermed ignorerer hun at ultraprosessert er i en helt annen kategori, og det har folk fått øynene opp for.
Granlund sier til NTB at bruken av begrepet ultraprosessert ikke er så veldig nyttig.
– Vi mener man heller bør se på de produktene som er bearbeidet med sukker, salt og fett og som man ikke anbefaler. Det er nettopp det vi har gjort i kostrådene, sier Granlund.
– For eksempel rådet om å spise minst mulig bearbeidede kjøttprodukter. Eller å få i seg minst mulig søtet drikke, kake, kjeks og snop og chips, som er bearbeidede produkter med mye sukker og salt. I brødkategorien sier vi spis hovedsakelig grove kornprodukter og minst mulig fine kornprodukter, og de fine kornproduktene er jo mest bearbeidet og har minst næring, sier Granlund. (NTB)
Denne holdningsendringen er det naturlig å se i forhold til metanhemmere i melken. Denne tilsetningen skal gjelde all melkeproduksjon fra 2026.
Hvis myndighetene også går inn for ultraprosessert mat, vil folk se disse to tingene i sammenheng.
Hva er det vi får i oss? Nå er det ikke bare industrien, det er politikerne som går inn for å gjøre noe med folks kosthold som de ikke skal vite noe om.
Dermed river politikerne vekk tilliten til hva som selges i butikkene. Det er ikke lenger det sunne, rene Norge.
Det er ultraprosessert mat.
