Christian Skaug 
Putin leder en videokonferanse med sine nærmeste rådgivere fra den russiske presidentens residens i Novo-Ogaryovo utenfor Moskva den 4. juni 2025. Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Kremlin via AP / NTB.
Vladimir Putin har onsdag anklaget Ukraina for ikke å ønske fred, idet han viste til flere angrep på broer i Russland.
Putin beskylder Ukraina for et bombeangrep som drepte sju personer og skadet 115 dagen før forhandlingene i Istanbul, melder Reuters.
En motorveibro over en jernbanelinje i Bryansk-regionen i vestlige Russland ble sprengt klokken 22.33 lørdag kveld, akkurat da et passasjertog med 388 passasjerer på vei til Moskva passerte under broen, ifølge russiske etterforskere.
Også i Kursk har Ukraina angrepet, hevder russerne:
Russlands øverste etterforsker sa at Ukraina var ansvarlig for å ha plantet de tre bombene i angrepet på broen i Bryansk, fem bomber i angrepet mot en bro i nabolandet Kursk og et annet bombeangrep mot en bro i Bryansk søndag.
Putin kaller angrepene terror og sier de beviser at Kiev ikke vil ha fred, samt at Ukraina ville benytte en våpenhvile til å ruste opp.
Ukraina har ikke kommentert broangrepene. Landet benekter at det går etter sivile mål, i likhet med Russland, selv om sivile har blitt drept av begge sider.
Den russiske presidenten unnlot derimot å si noe om angrepene Ukraina utførte på flere bombefly på flere steder i Russland søndag.
Andre tjenestemenn kommenterte dem derimot indirekte:
Før Putin talte, sa andre russiske tjenestemenn at militære alternativer var «på bordet» som svar på ukrainske angrep dypt inne i Russland, og beskyldte Vesten for å være involvert i dem.
«Vi oppfordrer London og Washington til å reagere på en måte som hindrer videre eskalering», sa Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov ifølge nyhetsbyrået Interfax. Rjabkov har ansvar for forholdet til USA og våpenkontroll.
Både USA og Storbritannia sier at de ikke visste om de ukrainske angrepene på forhånd.
USAs president Donald Trumps utsending til Ukraina sa at risikoen for eskalering av krigen var «kraftig økende» etter angrepene på bombeflyene med atomvåpenkapasitet.
Angrepene på de russiske bombeflyene søndag sies å ha vært under planlegging i 18 måneder, hvilket reiser spørsmål om hvorvidt USA kan ha vært involvert før Trump overtok som president.
Siden Adam Entous’ artikkel i New York Times den 29. mars har det vært velkjent at USA begynte å hjelpe ukrainerne fra den amerikanske basen i Wiesbaden i Tyskland straks etter Russlands invasjon i 2022.
Dette samarbeidet surnet imidlertid etterhvert – dels fordi ukrainerne var frustrert over ikke å få alle våpnene de bad om, og dels fordi amerikanerne mente at ukrainerne var altfor egenrådige.
Det er derfor plausibelt at Pentagon og Det hvite hus kan ha hatt betenkeligheter med å medvirke til et angrep på strategiske bombefly i Russland. Men ingen vet hva løse hunder blant vestlige militære kan ha funnet på.
