Fra en votering i Stortinget den 2. juni 2025. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Ingen nye «klimamål» har i øyeblikket flertall på Stortinget, da Ap og Høyre vil ha middels urealistiske mål, SV og Rødt mer urealistiske mål og FrP og Sp billigere og litt mindre urealistiske mål.

Stortinget behandler for tiden en innstilling til endringer i «klimaloven», som handler om Norges ambisjoner for reduksjon i utslippene av klimagasser, og det skal voteres over saken tirsdag i neste uke.

Arbeiderpartiet og Høyre er enige om å lovfeste mål om 70–75 prosent reduksjon i utslipp innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå, men de to partiene mangler én stemme for å oppnå stortingsflertall.

På ytre venstre synes man dette er for stusslig. NTB skriver:

– Jeg blir forbanna. Vi setter varmerekorder hver måned og hvert år, men i stedet for å handle, så vender Arbeiderpartiet og Høyre ryggen til norske arbeidsplasser og Norges mulighet til å ta ansvar for våre utslipp, sier SVs Lars Haltbrekken.

Han opplyser at de ikke har gitt opp kampen. Det samme sier Rødts Sofie Marhaug, som heller ikke er fornøyd.

– Håpet er ikke ute, og nå må Stortinget prøve å samle seg om en mer ambisiøs klimalov. Det viktigste for oss er at vi får en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp her hjemme. Men da trenger vi tydelige mål for å kutte i Norge og konkrete tiltak for å få det til, sier hun.

FrP synes regjeringens og Høyres mål er for dyre og forfengelige, men avviser ikke selve ideen om «klimamål»:

– Frp ville revidere og redusere klimamålene til mer realistiske og mer kostnads­effektive nivåer, men fikk dessverre ikke støtte til dette. Arbeiderparti­regjeringen og Høyres forslag til klimamål kommer med en ukjent prislapp og risikerer å være høyere enn hva EU vedtar, sier partiets stortings­representant Marius Arion Nilsen, som er medlem av energi- og miljø­komiteen.

Nilsen peker på at når man nå kun er 9 prosent på vei mot 55 prosents-målet i 2030, så er ikke løsningen å øke målet ytterligere til 70–75 prosent, men å føre en mer realistisk politikk med respekt for folks skattepenger.

– Arbeiderpartiet og Høyre skryter av at det er de nest høyeste klimamålene i verden. Denne poserings­politikken her kommer til å gjøre livet dyrt og vanskelig for folk og næringsliv over hele landet, avslutter han.

Sp er også redd for at målene til H/Ap er for dyre på grunn av økte «klimaavgifter»:

– Det eneste svaret til flere av partiene på hvordan de skal nå det nye klimamålet, er økte avgifter. De selverklærte klimapartiene foreslår en mangedobling av dagens avgiftsnivå for det norske folk og bedrifter, helt uten noen vurdering av konsekvensene. Høyre vil i tillegg innføre nye avgifter på landbruket, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad.

Det er også forvirring om Stortingets holdning til hvor de tenkte kuttene er tenkt å skje:

I behandlingen av klimameldingen har blant annet diskusjonene stått om klimamålet, hvorvidt Norge skal ha et delmål for hvor mye av utslippskuttene som skal skje i Norge, og om økninger i CO2-avgiftene.

Med mindre H/Ap kan lokke til seg en ekstra stemme i Stortinget innen tirsdag, risikerer med andre ord det klimapolitiske teateret å renne ut i sanden.

Det affiserer ikke klimameldingens saksordfører Mani Hussaini (Ap). Han vil at Norge skal melde nye mål til FN uansett, og viser til presedens for dette, melder NTB:

– Vi vil gjerne forsøke å samle et bredt flertall bak dette, men forrige gang vi hadde slike mål, så meldte vi inn målene til FN før vi senere kom til Stortinget og oppdaterte klimaloven. Man kan se for seg at man gjør det på samme måte, sier Hussaini til Altinget.

Hussainis utspill ledsages av en betraktning over maktfordelingen:

– Hvis det Stortinget vil er å flytte makt fra Stortinget til regjeringen på et så viktig spørsmål, så er det opp til Stortinget, legger han til.

«Klimamålene» som meldes inn til FN, er ikke forpliktende, og kan således anses for å være utenrikspolitikk, som er regjeringens domene.

Norske lover er derimot i prinsipp forpliktende for Norge, men «klimaloven» handler om en plikt til å oppnå noe på et tenkt senere tidspunkt som de færreste tror er mulig. Hvis lovens tidspunkt for et utslippsmål skyves frem i tid og dermed aldri nås, utløser ikke uoppfylte mål noen konsekvenser.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.