Liverpools feiring av gullet i Premier League ble mørkelagt av vold.

Men nå kommer informasjon som gir håp, skriver Liverpool Echo.

Mens byen fortsatt er i sjokk etter den forferdelige ulykken under Liverpools tittelparade, har det kommet positive beretninger som forteller en annen historie om den dagen: hvordan fans, innbyggere og bedrifter gikk sammen for å hjelpe de skadde og transportere dem som var strandet.

Echo snakket med en mann som sier at opplevelsen hans under paraden «bekrefter følelsen han har» for de «spesielle» menneskene i Liverpool – og sier mer om byens karakter enn de forferdelige hendelsene som fulgte.

Dette har jeg opplevd selv, da jeg havnet på en heller tvilsom pub i Liverpool etter å ha sett Michael Owen spille i 1998. Jeg trodde seriøst at jeg og min senere kone var i livsfare, men det endte godt, med gratis dårlig whisky og en opplevelse for livet.

Barbeinte gutter løp rundt på knust glasskår. Dette var ikke akkurat Velferds-Norge.

Ian Lidbetter (78) fra Shoreham-by-Sea deltok i paraden sammen med sin kone, som er Liverpool-supporter. Lidbetter har Parkinsons sykdom og er rullestolbruker. Han roste fansens vennlighet; de hjalp ham gjennom hele dagen.

– De var fantastiske. Jeg har aldri blitt behandlet så godt i hele mitt liv. Det sto et ungt par ved siden av meg, tidlig i tjueårene, jeg kunne ikke tro det – de var mer interessert i hvordan jeg hadde det enn i selve paraden. De spurte meg om jeg trengte hjelp, om jeg hadde det bra, om jeg frøs.

– Da jeg gikk på toalettet, hjalp de meg forbi køene, slik at jeg kunne komme rett inn på toalettet. Folk hjalp meg med å skyve meg til og fra busstasjonen i regnet. Jeg var gjennomvåt, men det plaget meg ikke det minste. Atmosfæren var helt elektrisk.

– Det som var så imponerende, var at disse menneskene var så unge, men så ivrige etter å hjelpe. Jeg kunne ikke ønsket meg bedre mennesker. Det eneste triste var at jeg ikke fikk vite navnene deres.

Paul Doyle brukte bilen sin som et «våpen» i Liverpool

Ungdommen gir oss håp.

Lidbetter ble sjokkert da han etter paraden hørte hva som hadde skjedd da et stort antall mennesker ble skadet etter at en bil, som selvsagt ble kontrollert av en person,  kjørte inn i folkemengden som var på vei bort fra Water Street.

Jeg legger inn en kommentar fra en kvinne som var til stede.

Folket i Liverpool er blant de mest omsorgsfulle menneskene jeg noensinne har møtt. Min mann og jeg dro til paraden like før lockdown. Jeg sitter i rullestol, og min mann hadde problemer med å stå etter å ha ventet i flere timer.

Plutselig dukket det opp en hyggelig dame med en stol til ham. Hun hadde sett at han slet og gikk til sønnens nærliggende forretning for å hente en stol til ham. Folk rundt oss var så snille, ga oss solkrem og sørget for at vi kunne se alt. På vei til Lime Street stasjon hjalp så mange med å dytte rullestolen min opp bakker.

På et tidspunkt ble vi ledet inn i en trengsel og kom til mange trapper, men folk løftet meg uten å nøle opp to eller tre trapper i rullestolen min. Kjærligheten vi følte fra alle den dagen, var overveldende.

Jeg kan ikke takke alle nok for deres kjærlighet og vennlighet. Det var en fantastisk dag jeg aldri vil glemme. En fantastisk by full av fantastiske mennesker. YNWA er den mest passende hymnen! Tusen takk, Liverpool, fra bunnen av mitt hjerte!

Vi behøver ikke gå alene.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.