Under Obamas brutale deportasjoner ble det ikke felt liberale tårer i lederartikler eller på forsidene i norske medier, fordi utvisningene ikke ble stemplet med Trumps navn.

Siden Donald Trump kom tilbake til Det hvite hus for sin andre periode, har norske medier sjelden gått glipp av en mulighet til å publisere tårevåte historier om mennesker som er «ofre» for hans brutale immigrasjonspolitikk.

Dette er liberale tårer fra aktivistene i medier som utelukkende har som formål å vekke sympati for den urettferdigheten «uskyldige» mennesker opplever i Trumps Amerika.

Den siste i Aftenposten om den danske statsborgeren Kasper Eriksen, som ble arrestert under et intervju om amerikansk statsborgerskap, passer inn i dette mønsteret. Det er en «tragisk» historie som skal bekrefte hvor umenneskelig og brutal «nazisten» som regjerer i dagens Amerika er.

President Obama hadde «to ansikter»

De som nå fordømmer Trump, var tause da andre presidenter brukte lignende og ofte mer brutale metoder. Obamas presidentskap var two-faced, eller tvetydig, inkludert hans politikk i forbindelse med innvandring.

Center for Constitutional Rights bemerket dette i 2016: Obama’s Two-Faced Immigration Policy:

I går morges tok redaksjonen i New York Times opp Obama-administrasjonens siste politiske inkonsekvens: Presidenten kjempet i høyesterett denne uken for å stoppe utvisningen av mange papirløse innvandrere, samtidig som han arresterer tusenvis av unge mennesker, mødre og barn som flykter fra vold i Mellom-Amerika.

Likevel rapporterte norske medier, for det meste, om Obamas «positive ansikt». Aftenpostens artikkel fra 2014 var typisk for medier den gang, og fremstilte presidenten som en mann som ulovlige innvandrere ikke trengte å frykte.

Bildet som tegnes, mangler bare en glorie rundt Obamas hode for å være komplett.

Deporter-in-chief Barack Obama

I denne teksten ser vi på Obamas utvisningspolitikk. Den selektive moralske fordømmelsen av Trump ignorerer en ubehagelig sannhet. Obamas politikk var brutal; han deporterte flere mennesker enn noen annen amerikansk president, og sendte til og med migranter i døden.

Da var det heller ingen dommere som var klare til å stoppe Obamas politikk.

Følgende er et sammendrag av en rapport fra American Civil Liberties Union (ACLU) fra 2014: American Exile: Rapid Deportations that Bypass the Courtroom. Dette gir et bilde av Trumps politikk slik den fremstilles i norske medier, men i realiteten beskriver det Obamas politikk.

I 2013 gjennomførte USA 438.421 utvisninger. I omtrent 83 prosent av disse deportasjonene fikk personene aldri en høring, så aldri en innvandringsdommer og ble utvist gjennom overfladiske administrative prosesser der den samme innvandringsbetjenten fungerte som aktor, dommer og fengselsvakt.

Mange av dem som ble utvist uten høring, hadde bodd i USA i mange år, hadde barn som var amerikanske statsborgere og fikk aldri mulighet til å ta farvel med familien eller kontakte en advokat før de ble revet vekk fra livet sitt i amerikanske lokalsamfunn.

Mange av de utviste flyktet fra vold, forfølgelse eller tortur og ble sendt tilbake til fare. Andre hadde faktisk lovlig opphold i USA, inkludert amerikansk statsborgerskap, men ble feilaktig utvist, skrev ACLU.

Ulovlige innvandrere fra Guatemala står i kø i 2014 før deportasjon til hjemlandet, viser et bilde fra ACLU i 2014. Det er ingen blomster eller leker, slik vi så at Trump-administrasjonen delte ut til familier med barn som nylig ble deportert.

ACLU 2014.

Snopes’ faktasjekk beviser en brutal virkelighet

Mellom 2009 og 2016 utviste Obama-administrasjonen over 5 millioner mennesker, et antall som langt overgår Trumps i hans første presidentperiode, som var rundt 1,5 millioner. Dette var noe CNN måtte innrømme sent i 2024, men de prøver likevel å vri på sannheten.

Nylig faktasjekket det venstreorienterte nettstedet Snopes den virale påstanden om at Obama-administrasjonen deporterte mer enn 3 millioner mennesker uten due process, eller «rettslig høring», hvorav 75–83 prosent ikke fikk møte en dommer eller fremføre sin sak.

Snopes konkluderte med at dette i hovedsak var sant, og bemerket at det faktiske antallet oversteg 5 millioner når man inkluderte såkalte returns. Faktasjekkeren skrev:

Oppsummert er påstanden om at Obama-administrasjonen (2009–2017)  deporterte mer enn 3 millioner mennesker korrekt, basert på tallene for ‘formell utvisning’ rapportert av DHS.

Når man inkluderer returns (totalt antall personer som ble fjernet eller returnert), overstiger imidlertid det totale antallet 5 millioner.

I løpet av Obamas åtte år lange regjeringstid var andelen utvisninger uten høring foran en dommer mellom 58 % og 84 %, med et gjennomsnitt på rundt 74 %.

Ifølge Migration Policy Institute var det i Obamas første periode et rekordhøyt antall utvisninger, med en topp på 409.849 i 2012. Dette var ikke bare kriminelle.

En betydelig andel var personer uten kriminell bakgrunn, mange av dem langvarige innbyggere, foreldre til barn med amerikansk statsborgerskap og til og med lovlige innvandrere som feilaktig ble tatt i sikte.

Obama-administrasjonen nektet å anerkjenne denne mannen som amerikansk statsborger, selv om han var det. Han befant seg i limbo i Mexico, som ikke anerkjente ham som meksikansk statsborger.

ACLU 2014.

Nesten 85 % av utvisningene i 2013 ble gjennomført uten at de ulovlige fikk tilgang til en innvandringsdommer. Som ACLU rapporterte, ble noen utvist feilaktig, blant dem amerikanske statsborgere og lovlige innbyggere som ble nektet muligheten til å forsvare seg eller til og med snakke med en advokat.

Realiteten er at Obama og Demokratene utvidet det juridiske og byråkratiske utvisningsapparatet og la grunnlaget for det regelverket Trump nå bruker. Obamas administrasjon fremmet verktøy som Expedited Removal og Secure Communities, programmer som utvisket grensene mellom innvandringskontroll og strafferett.

Mange utvisninger skjedde via administrative snarveier der innvandringsbetjenter fungerte  som aktor, dommer og fengselsvakt samtidig, en prosess som var fullstendig blottet for rettssikkerhet.

Her møtte ACLU en mann i Mexico som er skilt fra sine barn i California som er amerikanske statsborgere. Dette er tårevåte historier vi hører i norske medier i dag, men som går flere år tilbake i tid, før Trump kom inn i politikken.

ACLU 2014.

Obama sendte illegale migranter i døden

Det var flere rapporter på den tiden om at Obamas regjeringer deporterte migranter til døden. Jeg husker dem. I 2015 gjorde The Guardian en undersøkelse av konsekvensene av Obamas strenge innvandringspolitikk.

Avisen avslørte at ulovlige innvandrere ble drept kort tid etter at de ble returnert til El Salvador, Guatemala og Honduras. Studien viste at så mange som 83 personer er blitt drept siden 2014.

The Guardian skrev at innvandringseksperter mener at deres funn bare er toppen av isfjellet. Avisen trakk fram en brutal historie:

Gredis Alexander Hernández flyktet fra Honduras sammen med søsteren, etter å ha vært vitne til drapet på kjæresten hennes. I frykt for livet krysset de to søsknene grensen til Guatemala på vei mot USA, men ble pågrepet da de prøvde å komme seg inn i Mexico.

To dager etter at de ble sendt tilbake til hjembyen, ble Hernández skutt to ganger i hodet mens han lå i sengen. Han var 14 år gammel. Menneskerettighetsgrupper hevder at den amerikanske regjeringen, som arkitekt bak aksjonen, må ta en del av ansvaret for slike tragedier.

Ingen «liberale tårer» på forsidene

Den gang var det relativt stille i mediene, inkludert i Norge, om slike historier. Det ble ikke felt «liberale tårer» i lederartikler eller på forsidene. Det ble ikke gjort intervjuer med fortvilte familier som ble skilt ved grensen. Hvorfor? Fordi utvisningene ikke ble stemplet med Trumps navn?

Norges presse skylder sine lesere en mer ærlig fremstilling av USAs innvandringshistorie, fremstilling som ikke begynner og slutter med Trump. Utvisning uten rettssikkerhet er ikke en oppfinnelse fra Trump-administrasjonen. Den ble perfeksjonert under Obama.

Aftenpostens artikkel om dansken som skulle på intervju for å bli amerikansk statsborger og ble arrestert, minner meg om min egen historie med amerikanske immigrasjonsmyndigheter.

I 1997, etter å ha bodd i Norge i tre år, bestemte vi oss for å flytte tilbake til USA. Jeg hadde grønt kort på den tiden, som jeg fikk i 1984, da Ronald Reagan var president. For å skjule alderen min, forteller jeg folk om at jeg kom til USA som barnebrud.

Jeg var uvitende om at det grønne kortet ville bli ugyldig hvis jeg bodde utenlands i mer enn ett år.

Selv om min mann er amerikaner, spilte det ingen rolle. Mens han måtte flytte tilbake for å etablere bosted, måtte jeg bli igjen i Norge og kjempe i flere måneder for å få tillatelse til å reise inn i USA. Jeg gikk igjennom et byråkratisk helvete, akkurat som dansken og mange andre gjør.

Men slik bør et lands innvandringssystem være, og det er mitt ansvar å sjekke og kjenne reglene, akkurat som alle andre, eksempelvis dansken i Aftenpostens artikkel.

Jeg har for øvrig også kjempet mine kamper med UDI i Norge og tapt. Og det var verre enn det jeg opplevde med immigrasjonen i USA.

Men det er en historie du aldri vil høre i Norges liberale medier. Ikke at jeg bryr meg om de rapporterer det. Jeg kjemper mine egne kamper og trenger ikke dem.

For dem er fokuset på Trumps rasistiske Amerika og på lovløse illegale innvandrere som ikke har noen som helst tilknytning til Norge. Det er sterke ord, men det er de som er en trussel mot vårt demokrati og sannheten.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.