EU vil bygge såkalte gigafabrikker for kunstig intelligens. En av dem bør ligge i Danmark, mener noen dansker. Dette melder DR.

President Donald Trump vil bygge KI-infrastruktur i stort omfang i USA. Og Kina har for lengst rullet ut hundrevis av KI-datasentre over hele landet.

Europeerne må bli med i et kappløp som nå ledes av USA og Kina. Og Danmark må spille en avgjørende rolle, mener digitaliseringsminister Caroline Stage (M) og selskapet DCAI.

Sistnevnte eier og driver Gefion, en KI-superdatamaskin som Danmark fikk tildelt i fjor. De vil nå sende inn en søknad til EU-kommisjonen der de argumenterer for at én av i alt fem fremtidige gigafabrikker for kunstig intelligens skal bygges i Danmark.

Tidligere i år kunngjorde EU at de planlegger å starte byggingen av de fem fabrikkene seinest i begynnelsen av 2026. Det er ennå ikke avgjort hvor de skal bygges.

«I Danmark har vi tilgang til grønn energi. Og vi har den nødvendige faglærte arbeidskraften til å drive en fabrikk. Vi har prøvd det før med Gefion, og derfor tror jeg vi kan gjøre det igjen», sier minister Stage. «En fabrikk kan skape forutsetninger for at vi kan lage KI-modeller som kan hjelpe til med å diagnostisere kreft eller hjelpe sosialarbeidere slik at de får mer tid til å være i kontakt med innbyggerne», fortsetter hun.

Hvis den bygges i Danmark, vil det skje på et tidspunkt da etterspørselen etter strøm forventes å øke betydelig. Det viser en prognose fra det danske klimaministeriet, og årsaken er landets energikrevende datasentre.

Kunstig intelligens er en svært energikrevende teknologi. Den krever mye strøm. Finnes det nok elektrisitet til å drive massevis av kunstig intelligens og samtidig elektrifisere biler og kollektivtransport i det grønne skiftet? Hvor mange vindmøller eller solceller trenger man for å drive en stor fabrikk med kunstig intelligens?

Ifølge professor i elektrisk energiteknikk ved Aalborg Universitet, Claus Leth Bak, vil det være urealistisk å finne grønn strøm til en slik gigafabrikk i Danmark.

«Selve det grønne skiftet vil kreve enorme mengder strøm, fordi vi må erstatte de fossile brenslene som brukes til å produsere strøm i dag, samt drivstoff til kjøretøy, flytrafikk og skipsfart».

«Hvis vi i tillegg skal bygge en gigafabrikk for kunstig intelligens, må vi i tillegg generere enorme mengder grønn strøm. En slik fabrikk kan bruke like mye strøm som én til to millioner husstander», fortsetter Claus Leth Bak.

Nvidia-direktør tror humanoide roboter med kunstig intelligens snart blir masseprodusert

Ny kunstig intelligens tyr til utpressing når den tror at den vil bli fjernet

Marie Münster, professor i energisystemer ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og medlem av Klimarådet, er litt mer optimistisk på lang sikt.

«Vi kan nok ikke si at en KI-fabrikk skal sikre grønt strømforbruk fra dag én. Det tar tid å etablere fornybar energi og å gjøre nettet klart. Men vi kan kreve at man innen en kort tidsramme skal kunne garantere at fabrikken dekker sitt forbruk med grønn strøm», sier Münster til DR.

Og hos Green Power Denmark, som er den danske energisektorens talerør, føler de seg også trygge på at Danmark er godt rustet til å kunne drive en stor fabrikk for kunstig intelligens på en grønn og bærekraftig måte.

«I Danmark har vi generelt alle forutsetninger for å drive datasentre, og det samme gjelder for en KI-gigafabrikk. Myndighetene har allerede lagt opp til at datasentrenes strømforbruk skal øke betydelig, og så lenge vi bygger ut vind- og solenergien vår, er vi i en veldig god posisjon», mener sjeføkonom Martin Ingerslev.

Dansk Industri håper at en av KI-fabrikkene havner på dansk jord. «Vi tror helt grunnleggende på at jo mer KI-tilpasning vi ser i det danske samfunnet, jo mer konkurransedyktige blir vi. Og det er viktig å ha tilgang til en slik KI-fabrikk». Det uttaler Andreas Holbak Espersen, bransjedirektør i DI Digital, til DR.

Men mens store selskaper som Novo Nordisk allerede vet hvordan de skal utvikle KI-modeller i denne skalaen, kan det være vanskelig for mindre selskaper å vite hvordan de skal bruke kunstig intelligens.

«Det er ikke slik at du bare dukker opp med en USB-pinne med problemet ditt, og så gjør gigafabrikken all matematikken for deg. Du må kode og jobbe med algoritmer som behandler problemet», påpeker Andreas Holbak Espersen.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.