En 32 år gammel «svenske», Osama Krayem, skal 4. juni møte i Stockholm tingrett for å ha puttet den jordanske piloten Mu’ath al-Kaseasbeh i et jernbur hvor han med usigelig ondskap ble brent ihjel i Syria i 2015. Osama Krayem har allerede rukket å knytte sitt navn til to store terrorangrep i henholdsvis Frankrike og Belgia. Han har allerede rukket å bli historisk.

Tilfellet Osama Krayem sier mye om hva sosialdemokratiet tillater å vokse frem og hva det har gitt grobunn for. På fruktene skal nemlig treet kjennes.

Førsteløytnant Mu’ath al-Kaseasbeh (26) ble tatt til fange efterat hans F-16 styrtet nær IS’ de facto-hovedstad Raqqa i desember 2014. I en tyve minutters propagandavideo sluppet i januar 2015, ble den mishandlede piloten vist frem før han ble låst inn i et bur og brent levende. 

Fiende av alt menneskelig

Drapet – som sjokkerte verden – var ment å presse Jordan ut av den USA-ledede koalisjonen mot IS. Videoen utløste massive reaksjoner i Jordan og kong Abdullah II svarte med å henrette to tilfangetagne al-Qaida-terrorister.

A Swedish man is on trial over Jordanian pilot Muath al-Kasasbeh’s killing in 2015.#Sweden #jordan #معاذ_الكساسبة #سوريا https://t.co/DtMJDMQIL1

— Al Bawaba News (@AlBawabaEnglish) May 22, 2025

Osama – som allerede soner en 30-års dom i Frankrike og dømt til livstid i Belgia for terrorangrepene i Paris (2015) og Brussel (2016) – ble i mars overført til fosterlandet hvor han i retten skal svare på anklager om krigsforbrytelser og terrorisme. 

Ifølge svenske påtalemyndigheter deltok Osama «sammen og i samforstand» med andre IS-medlemmer under henrettelsen.

– Det bestialske drapet der en fange ble brent levende i et bur, ble iscenesatt i en nøye produsert video som ble spredt globalt, sa aktor Per Lindqvist til Sveriges Radio.

Terrorsvensken Osama Krayem

Osama Krayem ble født i 1992 i Rosengård i Malmö. Han lyttet til islamske predikanter og tok ikke bare til seg Muhammeds budskap – han omsatte det til handling. For det ble han som ung mann en av dem politiet stiftet bekjentskap med. 

I sine tidlige tyveår, i september 2014, reiste han til Syria for å kjempe for IS, Islamsk stat, hvor han i 2015 ble identifisert på Facebook poserende med et automatvåpen foran IS-flagget i Deir ez-Zor i Syria.

Spärrade in pilot och tände på – terrorsvensken Osama Krayem åtalas för krigsbrott https://t.co/RtoSbdDkoa

— Jette Svensson (@JetteSvensson1) May 27, 2025

Osama returnerte senere til Europa med falskt pass hvor han fremstilte seg som flyktning. Han gjorde jobben sin også på europeisk jord, han knyttet seg til IS-nettverket som sto bak angrepene i Paris (130 drepte) og Brussel (32 drepte). 

Han ble dømt for å ha skaffet våpen og for å ha gitt logistisk støtte til Paris-angrepene og for terrormord i Brussel.

Superintegrert «svenske» begynte å la skjegget gro …

Uskylden selv

Rettssaken i Stockholm er historisk på den måte at Sverige straffeforfølger forbrytelser begått utenfor landets grenser. Osama som fremstiller seg som uskylden selv, «det var ikke jeg som tente på», er midlertidig overført fra fransk fengsel for å dømmes i Sverige. Han skal returneres for å sone ferdig sin franske dom på 30 år. Derefter skal han sone livstidsdommen i Belgia før han kan ta fatt på dommen han må idømmes i fosterlandet. 

– Det er smertefullt for mine foreldre igjen å bli konfrontert med dette, men vi er takknemlig for svenske myndigheters vilje til å yde oss rettferdighet, sier pilotens bror, Jawdat al-Kaseasbeh.

– Helt sikkert superintegrert

Om den oppmerksomme leser finner det paradoksalt at Osama omtales som «integrert» i landet hvor han er født og oppvokst, uten at det trekkes i tvil at han er svensk, kan det komme av bristende kjennskap til svensk nytale.

I nytale differensieres det mellom alminnelige «Du gamla, Du fria»-svensker fra det «fjällhöga nord» og «de andre» – de ikke-integrerbare monokulturelle innvandrerne. 

De førstnevnte omtales ikke som integrert, de er jo svenske, integrasjonen er selvinnlysende, fosterlandet «tronar på minnen från fornstora dar». 

«De andre» omtales i varierende grad fra «integrert» til «superintegrert». Det er nytale for ikke-svensker som er påspandert svensk pass – i Osamas tilfelle er det snakk om en annengenerasjons palestiner fra Syria som begynte å la skjegget gro.

Fenomenet har en viss parallell med vår bruk av ordet «sikker». Venter vi på en fyr slår vi enkelt og greit fast at «han kommer». Går det litt tid og det ytres tvil, tilføyer vi et forsterkende «sikkert»: – Han kommer sikkert. Går det enda mere tid og tvilen brer seg, forsterker vi utsagnet med den absolutte tvilshemmeren «helt»: – Han kommer helt sikkert.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som ebok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.