Peder Jensen 
Den svenske regjeringen har tidligere signalisert at den ønsker å gi politiet mulighet til å bruke kameraer som kan gjenkjenne en person på gata i sanntid ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Teknologien vil gjøre det mulig å overvåke et stort antall mennesker.
Svensk politi kan få tilgang til dette allerede neste år. Det håper justisminister Gunnar Strömmer (M). «Lovgivningen er på vei», sier han til SVT.
I et regjeringsnotat, som nå er ute på høring, foreslås det at politiet skal få lovhjemmel til å bruke ansiktsgjenkjenning i sanntid fra 1. januar 2026.
«Det er viktig fordi vi ser at de kriminelle virkelig tar i bruk ny teknologi, og vi må sørge for at de gode kreftene i samfunnet også kan gjøre det», uttaler Strömmer.
Ifølge ham er lovgivningen på vei fremover, og han håper at politiet vil kunne ta i bruk verktøyet neste år.
«Det er selvfølgelig også et spørsmål om politiets teknologiske utvikling. At de vil være i stand til å ta i bruk de nye verktøyene», sier Gunnar Strömmer.
Men både kameraovervåking og KI-teknologi som ansiktsgjenkjenning kan bety store innskrenkninger i personvernet. Og det finnes kritikere av denne utviklingen.
«Jeg mener at spørsmål om personvern bør tas på alvor. Men jeg deler ikke vurderingen om at det ikke vil ha noen effekt», sier justisminister Strömmer.
Politiets bruk av midlertidig utplasserte overvåkningskameraer øker kraftig. Politiet skal sørge for en kontinuerlig økning i antall overvåkningskameraer til minst 5000 i hele Sverige innen utgangen av 2027.
Finnes det en grense for hvor mange kameraer det bør bli i samfunnet?
«Det er selvfølgelig alltid en balansegang, og det er det faktisk ved enhver beslutning om å installere et nytt kamera. Hvis man oppfatter at nytten av kameraet er større enn risikoen for personvernet», uttaler Gunnar Strömmer.
Sveriges justisminister: Skammer meg ikke over kriminalitets-eksporten
Svenske myndigheter advarer Norge om «krise» over kriminelle barn
Advokat Peter Hellman har lenge deltatt i debatten og er kritisk til utviklingen der politiet i stadig større grad bruker midlertidig kameraovervåking.
«Det er problematisk ut fra et integritetssynspunkt. Man har en grunnleggende rett til privatliv som er beskyttet i grunnloven», sier han til SVT.
Han var også en av medforfatterne til advokatforeningens høringsuttalelse da regjeringen foreslo at politiet skulle få utvidede muligheter til kameraovervåking.
«Advokatforeningen forstår behovet for å bruke kameraer som et verktøy for å etterforske og straffeforfølge lovbrudd. Men det skal brukes i nettopp de situasjonene hvor det er et effektivt verktøy. Det er alltid et spørsmål om en avveining av interesser, hvor man veier enkeltpersoners integritet og beskyttelse av privatlivet og de demokratiske effektene det kan ha å få denne beskyttelsen innskrenket, opp mot effektiviteten i å forhindre og straffeforfølge kriminalitet», uttaler Peter Hellman.
Han ser en risiko i at politimyndighetene altfor lett bruker midlertidig kameraovervåking.
«Det er en forskjell på overvåking man gjør med støtte i en interesseavveining – det vil si de faste kameraene man har over lengre tid, og overvåking man gjør uten støtte i slike overvåkingssystemer, de midlertidige kameraene. Det er viktig at det ikke blir en forskyvning – at politiet slutter med faste kameraer til fordel for midlertidige kameraer for å slippe å gjøre interesseavveining. Det er noe vi må holde øye med», mener Peter Hellman.
