Arnt Jensvoll 
Indus Water Treaty (IWT) ble undertegnet i 1960 med Verdensbanken som en av signatarene. Den har i mer enn seks tiår vært et av få fungerende samarbeid mellom India og Pakistan.
Nu ligger avtalen tynt an. Elvene som renner fra Indias fjell er Pakistans livsnerve, men så lenge indisk blod flyter på grunn av jihad, kan det ikke forventes at indisk vann skal tilflyte jihadistene.
Geopolitisk vannskille
Efter forrige ukes brutale terroraksjon i Pahalgam, Kashmir, hvor 26 menn, i hovedsak hinduistiske turister, ble drept av pakistanske muslimer – besluttet India å suspendere avtalen inntil Pakistan avslutter sin støtte til grenseoverskridende terrorisme – hvilket bokstavelig talt markerer et geopolitisk vannskille i forholdet mellom de to landene.
Beslutningen har gjort verden oppmerksom på den tidligere så ukjente, men for Pakistan livsviktige traktaten.
Seks elver, to grupper
IWT ble undertegnet av Indias statsminister Jawaharlal Nehru og Pakistans president Ayub Khan 19. september 1960 «i en ånd av godvilje og vennskap» og ble omtalt som «et historisk skritt i retning av gjensidig samarbeid og fred».
Formålet var å fordele vannet i Indus mellom de to nabolandene efterat delingen av India i 1947 hadde skapt et Pakistan uten kontroll over sine viktigste vannkilder.
- De østlige elvene Ravi, Beas og Sutlej ble tildelt India.
- De vestlige elvene Indus, Jhelum og Chenab ble tildelt Pakistan.
4–1 til Pakistan
India fikk begrenset rett til ikke-konsumerende bruk av de vestlige elvene, for eksempel utbygging av vannkraft, men kunne ikke blokkere eller vesentlig endre vannføringen til Pakistan.
Resultatet var at Pakistan fikk tilgang til rundt åtti prosent av vannet – mens India måtte nøye seg med tyve prosent.
Ustabilt og økonomisk tilbakestående
Indus-systemet er mer enn essensielt for Pakistan – det er eksistensielt. Rundt åtti prosent av Pakistans jordbruksareal avhenger av vann fra disse elvene. 93 prosent av disse vannressursene brukes til jordbruk – ryggraden i pakistansk økonomi. Uten denne ressursen kan det i tillegg til vannmangel, oppstå matvarekrise og sosial uro i et allerede ustabilt og økonomisk tilbakestående land.
India har av humanitære grunner aldri tidligere vurdert å skrote IWT, til tross for gjentatt pakistansk svik og brudd på fredsavtalen efter den indo-pakistanske krig i 1971, Shimla-pakten.
Omstendighetene grunnleggende endret
IWT inneholder ingen klausul for opphevelse av traktaten, men artikkel 62 i Wien-konvensjonen om traktatrett gir India mulighet til suspensjon ved «grunnleggende endrede omstendigheter».
