Meningsmålinger hevder at britiske velgere «overveldende støtter» en radikal politikk for å takle klimaendringene.

Men er de egentlig sikre på at dette stemmer med virkeligheten?

Nigel Farage, lederen for Reform UK, tviler sterkt, og henviser til hvordan meningsmålingene bommet totalt før Brexit-avstemningen i 2016.

Av og til tenker jeg at Nigel Farage har gått glipp av sitt egentlige kall i livet. Greit nok, han har hatt en del suksess som politiker. Ikke desto mindre finnes det en jobb som jeg tror kunne ha passet hans spesielle evner enda bedre.

Dette skriver Michael Deacon i The Telegraph. Jobben han anbefaler for Farage, er redaktør for en britisk avis.

Nå som den alkoholvennlige Fleet Street-lunsjen hører en fjern fortid til, tror riktignok Deacon at Farage ikke ville vært interessert. Men han tror Farage ville ha passet godt til jobben, fordi han har en nesten uhyggelig skarp nyhetssans.

Det vil si at han har en spesiell evne til å identifisere saker som betyr noe for vanlige folk, men som har blitt oversett eller avfeid av dem som storsinnet antar at de vet bedre. Fri bevegelse, for eksempel, eller småbåtene.

Han snakket om disse problemene lenge før de fleste av hans rivaler skjønte hvor viktige de egentlig var. Kort sagt: Som en erfaren redaktør ser han alltid ut til å vite hva den neste store historien kommer til å bli.

Derfor mener Deacon man ikke bør ignorere Farages siste kommentarer om Net Zero. Til Sun on Sunday sa Farage:

– Dette kan bli den neste brexit, der Parlamentet er så håpløst ute av kontakt med landet.

Reform-lederens motstandere virker overbevist om at det faktisk er Farage som har mistet kontakten med virkeligheten. Se på meningsmålingene, spotter de.

Ifølge The Guardian mener meningsmålingseksperter at «angrepene på netto null kan slå tilbake på Reform», fordi «politikken har overveldende støtte i befolkningen».

Deacon er absolutt ikke nøytral her, og har tidligere skrevet at Net Zero aldri var en god idé, og nå har det blitt en farlig idé.

Rishi Sunak sier at Storbritannia bør forlate sin juridiske forpliktelse til å levere karbonnøytralitet, og han har rett – vi har rett og slett ikke råd til det.

Energiminister Ed Miliband kritiserer Farage og toryene for å komme med farlig «tull og løgn» ved å antyde at Storbritannias mål om å oppnå fantasien netto nullutslipp, er ansvarlig for å ødelegge Storbritannias næringsliv, inkludert stålindustrien.

Kappløp med tiden for å redde British Steel fra nedleggelse

Hmm. Jeg ville ikke vært så sikker. Det kan godt hende at mange har sagt til meningsmålerne at de støtter netto null. Men er vi helt sikre på at de mente det?

Personlig mener jeg at hvis man virkelig ønsker å vite om befolkningen støtter netto nullutslipp, bør man ikke stille spørsmålet: «Støtter du netto nullutslipp?»

Spørsmålet man bør stille, er i stedet: «Hvilke oppofrelser ville du personlig være villig til å gjøre for å bidra til å oppnå netto nullutslipp? Er du villig til å slutte å fly? Hvor mye mer er du villig til å betale i grønne skatter? Hvor mye fattigere er du villig til å bli?»

Storbritannia står for mindre enn én prosent av de årlige klimagassutslippene på kloden. De norske utslippene er mikroskopiske i forhold, og uansett om Norge rett og slett slutter å eksistere, så vil ikke dette ha noen som helst påvirkning på atmosfæren.

Men våre klimahysteriske politikere fortsetter å tro at lille Norge kan «redde verden». Selv Oljefondet skal brukes for å «redde demokratiet i Europa», mener noen. Som om det finnes noe demokrati igjen å redde.

Samtidig når udemokratiske Kinas bygging av kullkraftverk sitt høyeste nivå på ti år. Derfor er sammenligningen med brexit interessant.

I flere år før EU-folkeavstemningen ga meningsmålinger gjennomgående inntrykk av at det britiske folk var svært lite interessert i EU, både på den ene og den andre måten. En uke før parlamentsvalget i 2015 spurte Ipsos for eksempel folk hva de anså som de viktigste sakene Storbritannia står overfor. EU kom ikke engang blant topp 10.

Bare litt over ett år senere stemte likevel 17,4 millioner mennesker for å forlate EU.

Man kan ikke lenger stole på meningsmålinger, noe vi også har sett i forbindelse med presidentvalgene i USA. Det er flere mulige årsaker til skjevfordelingen: Mange våger kanskje ikke si hva de egentlig mener i samfunn som preges stadig mer av overvåkning og kanselleringskultur.

De som svarer, er kanskje de som er helt sikre på sine meninger, med andre ord de som er mest indoktrinerte og overbevist om at de har de korrekte holdningene. Personlig gidder jeg aldri svare når jeg får slike telefoner, man har da andre ting å holde på med. Så mine meninger er helt usynlige på meningsmålinger, og det er nok mange som tenker på samme måte.

Meningsmålingene forteller derfor ikke hele historien, noe også de som anser seg selv som konservative bør ha i bakhodet til enhver tid. Så når Farage sier at Net Zero og klimahysteriet kan bli «den neste brexit», mistenker både Deacon og undertegnede at han har et poeng.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!