Solcellebransjen i Sverige har bremset kraftig opp. Fra starten av fjoråret fram til i dag har minst 197 selskaper gått konkurs.

– Det er helt dødt, sier småbedriftseier Oskar Lindersson til P4 Kalmar.

Lindersson har nå gått tilbake til sin gamle jobb og jobber litt med solceller ved siden av. Han mener at høyere renter og billigere strøm er cocktailen som punkterte markedet.

Dermed bekrefter Lindersson det kritikere har hevdet i årevis: Det eneste som kan gjøre solcellebransjen lønnsom, er evigvarende høye strømpriser, gjerne krydret med lave renter og lave kostnader.

Men høye strømpriser presser jo opp både prisene og indirekte rentenivået, så dermed virker dette som en nokså vanskelig oppgave.

Han tror ikke vi har sett slutten på denne nedgangen, og det er egentlig bare én ting som kan redde bransjen.

– Byggingen må komme i gang, men det ser ikke så bra ut nå, med tanke på verdenssituasjonen.

Det norske solcelleeventyret er konkurs, og resten av industrien følger

Også vindindustrien sliter kraftig

Situasjonen for svensk vindkraft er heller ikke spesielt oppmuntrende for dem som drømmer om såkalt fornybar strøm. Tidligere i april skrev økonomene en artikkel i Ekonomisk Debatt.

De to økonomene konkluderte med at den svenske vindkraften var en økonomisk katastrofe. Bransjen har gått med underskudd i syv år på rad, med en gjennomsnittlig tapsmargin på 35 prosent.

Tapene har vokst, til tross for en tredobling av omsetningen i løpet av disse syv årene.

Utbyggingen av svensk vindkraft de siste femten årene representerer en betydelig investering i svensk infrastruktur. Utbyggingen har vært politisk motivert og har skjedd parallelt med nedleggelsen av en rekke reaktorer i Sør-Sverige.

300 milliarder svenske kroner er investert i vindkraft, og den svenske staten har bidratt med tunge subsidier. Men suksessen lar altså vente på seg.

I 2023 var bransjens samlede tap på 4,6 milliarder svenske kroner, til tross for omfattende subsidier i form av elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Uten sistnevnte, som i gjennomsnitt utgjør 11 prosent av omsetningen, ville tapsmarginen vært 5,9 milliarder SEK i 2023, noe som utgjør en tapsmargin på minus 54 prosent.

Verst er situasjonen i Norrland, hvor to tredjedeler av investeringene er gjort, og hvor den gjennomsnittlige tapsmarginen har vært på 65 prosent i den undersøkte perioden.

De som har produsert vindturbinene, har hatt bedre inntjening enn dem som har driftet anleggene.

Forfatterne etterlyser en kritisk gjennomgang av den økonomiske bærekraften til vindkraft i Sverige, og advarer mot en «grønn boble» i svensk vindkraft, særlig med tanke på de omfattende offentlige subsidiene som bransjen mottar.

Dette har Document, da særlig Kent Andersen, advart mot i årevis.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!