Pia Olsen Dyhr (SF), Lars Løkke Rasmussen (M), Alex Vanopslagh (LA) og Inger Støjberg (DD) ankommer en parti­leder­debatt i Aalborg den 20. mars 2025. Foto: Bo Amstrup / Ritzau Scanpix / NTB.

For noen dager siden kom jeg i skade for å kalle dagens vestlige samfunn postdemokratisk, og noen mente at det var en overdrivelse. Så hva mener jeg med det?

Det postdemokratiske samfunnet kjennetegnes særlig ved at demokratiet er satt ut av spill.

Det avholdes valg til lovgivende forsamlinger, men de er redusert til teater­forestillinger oppført av mer eller mindre talentfulle amatør­skuespillere som vil innbille velgerne at de har til hensikt å gjøre noe med samfunnets utfordringer. Når de siden setter seg på taburetten, skjer det absolutt ingenting.

Velgerne kan ikke få til noe ved å stemme ved valg, for det er ikke lenger de demokratiske forsamlingene som tar de avgjørende beslutningene.

Politikerne har overlatt dem til ikke-folkevalgte organer – først og fremst overnasjonale institusjoner som EU og de overnasjonale domstolene som dømmer etter konvensjoner som aldri har vært forelagt borgerne til vurdering. Alt ordnes uten at borgerne har noe de skulle ha sagt.

Velgerne blir for eksempel aldri spurt om de vil overlate landet til islam eller godkjenne befolknings­utskiftningen, for det er allerede avgjort før valget holdes. Politiske kandidater hevder at nå vil de gjøre noe med masse­innvandringen. De godtroende velgerne tror på dette i valg etter valg, og slik kan det fortsette helt til imamene forbyr at det holdes flere valg.

Det postdemokratiske samfunnet kan også karakteriseres ved sin spesielle form for ytringsfrihet: friheten til å uttrykke de meningene som EU og domstolene aksepterer, og som er i samsvar med konvensjonene.

Disse makthaverne bestemmer også hva som ikke kan diskuteres, med mindre man vil risikere å bli straffe­forfulgt for «rasisme» og lignende. Alle offisielle medier, dvs. de mediene som er pene nok til å bli sitert, mener derfor det samme i alle avgjørende spørsmål: Islam er hellig, muslimer er en forfulgt minoritet, verden er på randen av kollaps på grunn av «klima­endringene», EU vil oss bare det beste, Trump er en satan osv. Den frie dissensen og opplysningen finnes i de uoffisielle mediene, som EU og regjeringene derfor forsøker å undertrykke.

I et postdemokratisk samfunn trekker alle samfunns­institusjoner i den samme stats­garanterte retningen. Det gjelder universitetene, som ikke tolererer avvik fra den rådende ortodoksien, fordi vitenskapen har talt. Kirken, som skulle være hjemsted for Kristi krigere og predikanter, er blitt en koselig klubb for betalte embetsmenn med pensjon.

En myriade av såkalte NGO-er, hvis virksomhet i stor grad finansieres av skatte­betalerne, plager borgerne med en trommevirvel av politisk korrekthet som er nøye avstemt med makthavernes program. Skolene er venstre­orienterte kuvøser for flere systemtro venstre­orienterte. Kulturlivet er blitt en kulturdød, befolket av begravelses­agenter som ikke har noe bemerkelses­verdig eller originalt å si.

Vi venter på en åpenbaring, men hvor vil den komme fra?

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.